Kjære lesere.
Jeg oppdaget nettopp at jeg har snart innlegg nr 1000 på bloggen min og det gir meg tid til ettertanke... har jeg virkelig delt 1000 innlegg allerede tenker jeg. Hva i all verden har jeg øst ut av meg i disse 1000 innleggene? Jo, det er gleder, inspirasjon, oppmuntring, trøst, veiledning, musikk, ord til ettertanke, oppfordringer tips og råd, litt frustrasjon over jantelov og mobbing, min hjertesak =OSLO og sist men ikke minst, moter og fashion.
Tenk at dere har følgt meg og trofast sittet med kaffikoppen deres morgen, dag, kveld og natt... jeg blir litt skremt, og jeg blir veldig glad. Jeg har ofte tenkt på at bloggen min er ett helt åpent nettsted, hvem som helst kan gå inn her og lese hva jeg skriver og mener om alt mulig, venner og familie som jeg er så glad i , men også mennesker som jeg ikke er så begeistret for. Glade positive mennesker som støtter meg og sier "Ja! Jeg leser Helen Sævik Fashion!" - de er glade sammen med meg og støtter meg, så godt det er med slike open minded mennesker som dere:) Og jeg er så glad for at jeg også har venner som ikke deler den samme interessen som meg, de kan si rett ut til meg; Helen, du er rar! Haha;) Da ler vi og det er godt å vite at vi kan være ueninge om mye av det jeg skriver, men vi er venner og respekterer hverandre uansett. Hurra for at vi alle har forskjellige meninger:)
I lille Herøy er det vel strengt tatt fortsatt ikke helt ok å være moteblogger;) Jeg har fått en stor aksept og det jubler jeg for, også finnes det - og vil alltid finnes dere som intenst misliker denne nettsiden. Du slarver og fnyser. Jeg smiler.
98 % positivt og 2 % negativt. Dette er noe jeg har vært oppmerksom på hele tiden. Jeg har holdt mitt privatliv og familiens privatliv godt inntil brystet. Jeg har også gitt dere lesere noen harde ord når jeg har følt at det har vært nødvendig. De gangene jeg har følt at dere er urettferdige, da har jeg heller ikke vært redd for å si hva jeg mener. Jeg har blitt irritert og såret noen ganger, det skal jeg innrømme, jeg er jo bare ett helt normalt menneske jeg også, og jeg har tenkt; hva i all verden er det som gjør at du kan slenge med kjeften bak ryggen min, for å så smile meg opp i ansiktet neste dag på gata eller i butikken... jeg vet så inderlig godt hvorfor, feighet. Man lærer menst man lever, man lærer seg hvem som er ekte og hvem som ikke er det. Jeg er sterk og de som virkelig kjenner meg ser at det er ikke alltid bare kos og glede meg å blogge, det er også ett press på å hele tiden prestere når man kommer opp på ett vist nivå. Men jeg holder på min idè og blogger slik som jeg ønsker, da er varemerket "Helen Sævik Fashion" mitt og jeg kan stå ansvarlig for hva jeg poster.
En klok mann sa en gang: "Den har rett til å kritisere andre, som har hjerte til å hjelpe." Ett godt ord synes jeg. Også liker jeg ordet at "all kritikk er bra kritikk." Det betyr at det jeg gjør engasjerer dere og får dere til å tenke, om det er negativt eller positivt.
Grunnen til at jeg er sterk er livets skole, min gode oppdragelse fra min elskede mamma og pappa, mine venner og min familie som hele tiden lærer meg mye. Min kjære mor, hun er min solide klippe. Ikke det at jeg ikke har full støtte fra dere andre, men dere vet hva jeg mener;)
Jeg har alltid vært en sterk dame, men år på baken er den beste erfaringen vi mennesker får og jeg vokser litt hver dag, jeg gjør mye feil og jeg gjør mye rett. Bloggen min har gjort meg mye sterkere. Det har vært godt å ha min elskede Eivind, som er min strøste fan - jeg elsker deg OG familien min og mine nærmeste venner. Når de har sagt kjør på Helen, ja da har jeg kjørt på, enda hardere enn før og smilt fra hjertet. Jeg har hele tiden sagt at så lenge jeg ikke sårer mine nærmeste, så gjør jeg det riktig. Noen ganger har jeg nok tråkket på noen tær, og til dere som føler dere tråkket på så ber jeg om unnskyldning, for det har aldri vært meningen å såre.
Men hjelpes, det har vært lite motgang i forhold til medgang da dere:) Hvor mange fine kommentarer og mailer har ikke dere sendt meg, jeg blir så rørt at jeg ofte gråter når jeg leser de fine ordene fra dere! En klem til hver eneste en av dere i takknemlighet og kjærlighet for deres godhet og lykkeønskninger. Den kommentaren jeg smiler og ler (godt ment) av er denne; "Du er den nye Coco Chanel!" Da dro du, min kjære bloggvenn, den veldig langt, så langt over streken som det er mulig:) Jeg er og blir ALDRI noen ny Coco Chanel! Jeg vet at det var bare godt ment. Den gode kommentaren tar jeg med meg i hjertet mitt for alltid, alltid og smiler - fra hjertet;) Skjønne du!
Dere har gitt meg så mye glede og jeg vet at dere kommer til å gi meg uendelig mye glede fremover også. Den største motivasjonen har jeg fått i fra nettopp dere. Når jeg har åpnet mailer her på bloggen, på privaten og på facebook, da har jeg smilt og grått noen gledestårer. Mailer som forteller at jeg har gitt noen styrke til å takle en vanskelig periode i livet, at jeg har forandret holdningen til noen av dere, at den dagen dere kom inn døren på Cosmetique og jeg ønsket dere velkommen, da fikk dere gledeskontoen oppfylt, at jeg smilte fra hjertet.... vet dere, når ett snilt hjerte møter ett annet snilt hjerte, da trenger man ikke si så mye, da er ett smil nok, for vi kjenner hverandre uten å ha noen gang møtt hverandre, vi er heldige, for vi er fylt med godhet, slike mennesker finner hverandre. Vår største gave her i livet, det er å være gode mot hverandre. Godhet skaper trygghet. Tusen takk til min familie og mine venner som gjør at jeg føler meg trygg og sterk.
Jeg har hele tiden sagt at den dagen jeg ikke har noe å skrive om , da gir jeg meg, men jeg har fortsatt veldig mye på hjertet, det er ikke uten grunn at jeg en gang fikk kallenavnet "prinsessen som ingen kan målbinde!" ;) Så mer gleder kommer. Tro meg!
Hva har vært meningen bak bloggen min... det er enkelt! Meningen har vært å være til glede og inspirasjon for store og små hjerter, unge og gamle. Bloggen min har blitt vårt lille glade univers. Jeg har kunnet dyrke min intr for mote her, jeg har hatt ett forum hvor jeg kan tale min sak, direkte og ærlig.
"Helen, med hjertet i hånden." Noen av mine gode venner nominerte meg som årets mest inspirerende blogg, og jeg gråt av glede når jeg las flere av begrunnelsene.... Der var det mange gode og varme ekte ord fra store hjerter, jeg er så glad i dere - dere vet hvem dere er:) Jeg har sagt hele tiden; de som kjenner meg, de vet hvem jeg er, de vet at mote er èn av mange biter i hjertet mitt. En av bitene som gjør hjertet mitt helt. De som virkelig kjenner meg, de vet også at den største biten i hjertet mitt er den delen som holder godhet og omsorg for mine nærmeste men også for de jeg ikke kjenner så godt, de som kjemper i hverdagen. Jeg tenker på de vakre hjertene på gata i Oslo og ellers rundt om i Norges land, i hele verden. Selgerene av gatamagsinet =OSLO er min hjertesak, de rører meg dypt og inderlig, jeg har en kjærlighet for disse menneskene som jeg ikke kan forklare. Jeg gleder meg veldig til å møte de igjen om noen få uker. Jeg vet det blir tårer og gode klemmer, noen nye har kommet til, noen er borte.... Jeg vil oppfordre dere alle til å gi din støtte til denne flotte gjengen, stopp opp og snakk med de når de ønsker å selge deg magasinet =OSLO. Gi de en klem! Du vil bli så glad, og du vil glede ett stort hjerte. Du får fylt opp gledeskontoen til både selgeren og din egen. Noen av dere har spurt om vi ikke skal ha en innsamlingsaksjon i år, og i år gjør vi det på en annen måte, i år er det ikke paller med vinterklær som reiser nedover, i år er det personlige gaver fra oss og venner som fylles opp i koffertene når vi reiser nedover. Julegaver som gleder. Jeg teller dager til vi skal nedover. LYKKE.
Har du noen gang laget deg en LYKKE - LISTE? Det oppfordrer jeg deg til å gjøre. Ta ett blankt ark og lag deg ti punkt. Sett deg ned og tenk over hverdagen din, akkurat slik det er nå. Lev i nuet, tenk over hva som gjør deg lykkelig akkurat nå. Da vil du se hvor heldig du faktisk er. Sett pris på det nå som julen nærmer seg og vi mister oss selv litt. Ja, vi gjør nemlig det. Vi stresser opp, jager rundt etter julegaver og hornsalt til julebaksten. Stopp opp og lag deg en lykke-liste. Pust. Ta vare på de rundt deg som du er glad i, fortell de at du er glad i de. Ta vare på deg selv. Det er helgens oppfordring til deg, fra meg, med kjærlighet.
Innlegg nummer 1000 kommer om kun kort tid og jeg synes at vi må feire litt! Jeg håper dere følger med i dagene fremover, for jeg ønsker å gi en av mine kjære trofaste lesere en fin liten gave. En gave til en av dere som har følgt meg fra en litt klønete og forsiktig start og helt frem til i dag, jeg setter så veldig stor pris på dere! Tenk at bloggen min skulle komme dit den er i dag, det hadde jeg aldri drømt om når jeg opprettet den, men jeg er en drømmer, det er veldig viktig å drømme. Sett deg mål. Jobber du hardt nok, da når du målene dine, alt går, men det krever mye mot, stå på vilje og en drøm om morgendagen. Jeg har fortsatt mange drømmer som skal oppfylles, jeg har hele livet foran meg, jeg våger å drømme.
Jeg sier som min kjære mamma sa til meg en gang; "Det hjertet er fullt av, renner munnen over med!" Husker du det mamma? Du hadde helt rett ♥
Jeg legger meg i tankeboksen i natt og drømmer om morgendagen og en fin gave til deg. Jeg gleder meg til å poste innlegg nr 1000 veldig snart! Og enda mer gleder jeg meg til morgendagen. Den som intet våger, intet vinner. Våg å drømme! CARPE DIEM!
Hjerteklem fra Helen, med hjertet i hånden.
š
