HelenSaevikFashionBlog » september 2012

september 2012

I HEART YOU MISS FALL












Norge mitt Norge!

Er det ikke fint med høst? Vi dro på biltur med kamera i vesken og det ble så mange fine snapshots! Jeg elsker høsten! Lyset og fargene er ren magi! 

Ønsker dere alle en fin søndag - gå ut og legg merke til vår vakre moder jord - naturen forandrer farge hver eneste dag, nydelig! 

Gårsdagens outfit ble paljetter - ikke uventet! 

Gleder meg til å dele masse nyheter og kjekke innkjøp med dere. Også har jeg en flott jakke liggende, en gave til en av dere snille leserene mine - følg med til uken, det er rett rundt hjørnet :)

Og ett supert hårtips kommer også, jeg har nemmelig oppdaget verdens aller beste shampo! Og en ny duft på halsen har jeg også lyst å anbefale, mmmmm! Masse fint i vente med andre ord!

GLEDER ER TIL FOR Å DELES! 

 

Fine gaven fra min elskede.

"A gift of love, is a gift I love" 

Snakk om å være veldig oppmerksom og veldig snill!

Elsker deg! 

xoxo 

 

 

MITT TRONDHEIM @INSTAGRAM

Natten før avreise og det pakkes deilige produkter i toalettvesken, det pakkes strikk, magasiner og kamera i vesken.

Trondheim mitt Trondheim, så fint her er, og høsten har virkelig satt sine spor. Nydelige farger overalt. Og blomsterbroen, den er pyntet med den fineste lyng. 

My love and I at cafè Somma. O`la laaaa, snakker meg om deilig lunch! Min favritt cafè i Nordre gate 11. Anbefales! 

Det er mye lekkert å se i Trondheim, skulle ønske jeg tok flere snapshots, for her er utrolig mange fashionistaer som vet å både "kle seg og te seg!"

Dagen er her og paljett-tøsslussene er på plass! 

Tommelen opp for verdens snilleste kjæreste og bestevenn! Fineste "bli frisk igjen" gavene:) 

And I`m on my way home! Finally - selv om jeg kunne LETT tilbrakt en dag eller to til i denne byen, men det blir snart, veldig snart :) 

En tur eller tre innom Carma er alltid ett av høydepunktene;) Fine fine Trondheimsvenninne mine, det er alltid så hyggelig å møte dere og takk igjen for en koselig handel hos dere:) Titt innom bloggen deres HER og få masse inspirasjon, en av mine favoritter. Linn og Hilde, håper dere kosa dere i Milano og Paris!!! 

On our way home, med mange nye skatter og gaver i kofferten;) Tross alt det mindre hyggelige som følgte med denne turen , så var det i hovedsak en kjempefin tur, vi to turtelduene vet å kose oss og gjøre det beste ut av alle dager, uansett hvor vi befinner oss. Takk for en nydelig tur å minnes min elskede! Gleder meg til vi legger ut på ny tur, skal tro hvor det blir?;) 

 

Vår tur til vakre Trondheim har dere her. For dere som følger meg på Instagram, er dette "gammelt nytt",
men det ligger fortsatt flere bilder på lur, b.a fra Carma og de nydelige jentene der:)

Hurra for Instagram og vakre Trondheim, en veldig koselig by som jeg har blitt veldig glad i!

På gjensyn Trondheim, på gjensyn:)

GLAM ON A SATURDAY

Jeg elsker å pynte meg!
Idag hoppet jeg i paljetter, gull og rødt, lakket neglene gullfarget og tok på høye hæler. Jeg tok meg selv i å tenke at dette er jo rene saturday night out antrekket, men jeg mener at vi skal glitre og skine uansett:)
Hurra for gull og glitter, uansett hvilken dag det er!

Glad lørdag dere:)

MED ETT "NYTT" HJERTE I HÅNDEN

God fredag snille trofaste leserene mine!

 

Jeg ble så glad når jeg logget meg på nå og ser at dere spent har tittet innom meg disse dagene. Jeg har hatt en liten timeout fra bloggen, dere som har Instagram har følgt meg der og fått med dere mye fra Trondheimsturen, men nå kommer det en oppdatering også på bloggen. Først må jeg si tusen millioner takk for mail og hyggelige kommentarer, jeg har ikke fått svart dere, men sender en felles varm klem her, akkurat nå:) 

Jeg er så GLAD jeg er hjemme igjen og nå skal jeg være brutalt ærlig - dere som har tenkt å gjennomgå en ablasjonsbehandling kan like godt bare logge dere ut med en gang, i fare for å skremme dere, men her får dere min opplevelse, på godt og vondt. Hundre prosent fra hjertet! 

Mandagskvelden var jeg både nervøs og spent, det var kvelden før avreise og jeg pakket kofferten, klar for noen dager i Trondheim. Jeg bestemmer meg for at skal jeg nordover, så skal jeg pynte meg! Jada! Jeg pakker paljett-tøffler, krølltang, parfyme, fine skjerf, fine klær og selvfølgelig høye hæler, jeg tenker som så at skal jeg på sykehus, så skal jeg føle meg vèl. Jeg er sikker på at man blir ikke bedre iallefall, av å gå rundt å hangle i sykehusklær. Så minikofferten er halvfull med både det ene og det andre - må jo ha litt ekstra plass til skattene jeg skal handle ;) En paljettbukse to die for ligger nemmelig å venter på meg hos vakre Kamilla på Lounge. Vi besøker både mine foreldre og svigerforeldre, mor og far. En liten del av meg føler at jeg kan ikke reise norover uten å ha sett de og gitt de en god klem. Fortelle de at jeg er glad i de. Er det angsten for at jeg ikke kommer hjem igjen? Kansje litt faktisk! Jeg gruer meg veldig kjenner jeg. 

Pakket og klart, så klar som jeg kan bli. Gleder meg litt og gruer meg, det jeg gleder jeg meg aller mest til er å legge ut på tur sammen med min elskede, for vi to, vi vet jammen meg å kose oss på tur, uansett om det er St.Olavs hospital eller Milano som er reisemålet - vi kosær vårs på tur! Vi er så glad i å reise, og er vi på tur, ja da sparer vi ikke på noe. Da er det kun kos! Egentlig var det jo min snille pappa som skulle følge meg, men min elskede kom hjem fra havet i grevens tid, og pappa reiste ut som stedfortreder. En hjertens takk sendes til både pappa og mamma, som har vært småbarnsforeldre denne uken, lest lekser og sørget for at mamsen kunne reise til Trondheim og få fikset turbohjertet! Hjertens takk! 

Og herrens pasientreiser - de har jeg en real høne å plukke med! Jeg har aldri vært så forbanna på noen før. Snakke meg om dårlig kundebehandling! Jeg er så sint at jeg sier til den unge jenta i telefonen at jeg jeg håper for all del at hun ikke skaper slik uro for andre pasienter! Jeg sier at hun skal være glad at jeg har ett sterkt hjerte, for hadde en hardt belastet hjertepasient kommet opp i en lignenede situasjon med de, så er det ikke annet å vente at pasienten trenger legehjelp! Makan! Jeg er ikke ferdig med pasientreiser, så er det sagt! Utallige samtaler med de på telefon resulterer faktisk en intens hjertebank og forbannelse over lite serviceinnstilte mennesker. Men siste ord er ikke sagt, tro meg! 

Tirsdagsmorgen - eller jeg mener det er fortsatt natt når klokken ringer 0530... To timer søvn og jeg bruker slumreknappen lengst mulig, er superrask i dusjen og får på sminke i en rekordfart, rekker fergen vår med god margin og får oss en deilig fergefrokost. Kjempehumør! Vin på Vigra klokken 0900 som vanlig og jeg har lagt igjen både flygenerver og operasjonsnerver hjemme. For en fin dag, strålende sol og Trondheim er for øyeblikket bare stas. I det vi lander er jeg litt nysjerrig på hvem av de på flyet som skal til St.Olavs og jeg ler så godt i det en gruppe på 12 mennesker samler seg utenfor "helse sunnmøre bussen". Haha, her er 98 % av oss røykere, og jeg tenker at det er ikke annet å vente at denne gjengen må en tur til Trondheim. Noen hoster og harker som om lungene vil ut av kroppen, noen puster som om de har ett orgel på innsiden. Jeg ler for meg selv der jeg sitter på bussen og ser meg rundt. En mann i 30 åra er helt oppslukt i Iphonen sin, han ser noen episoder av Donald Duck og ler godt hver gang Donald`en er litt uheldig. Han bak meg sovner underveis og nikotinlungene hans gurgler som ett boblebad - innimellom snorkingen hans. Foran i bussen sitter en eldre dame, hun gir klart uttrykk for at dette er vas, hun vil helst ha røyken sin og gir klar beskjed om det. En gjeng nikotinslaver med andre ord! 

Noen går av bussen på gastrosenteret, noen på mor og barn klinikken, men de fleste av oss, vi skal av på hjerte-posten, eller hjerte-stoppen! Jepp, røykerene går av her. Og hva gjør vi i det vi stiger ut av bussen? Samtlige tenner en røyk, tar noen stressa magadrag før vi går inn. Jeg er full av latter - og alvor! Vèl oppe i fjerde etasje, sitter nikotinslavene. Hun som satt foran i bussen er tydelig irritert over at datteren hennes rullet henne inn uten å få røyke først. Men etterhvert kommer det ett smil fra denne dama også. Der sitter vi, en gjeng nikotinstinkende hjertepasienter. Venter på tur til å få tatt en sjekk. Misforstå meg rett, her finnes mange som ikke røyker også, men i hovedsak er vi røykere. Til ettertanke! 

"Helen Sævik!" Jepp, det er min tur.. jeg blir henvist til EKG, blodtrykk og hele pakka, ett aldri så lite intervju om turbohjertet resulterer i at jeg prøver å si at "jeg er egentlig frisk som en fisk! Egentlig trenger jeg ikke denne timen, der er helt sikkert de som trenger den mye mer enn meg!" Min elskede rister på hodet, så forsiktig at jeg ikke ser det, men doktoren ser det! Ok, jeg legger meg flat og sier at "Ok, det skal bli godt å få reparert turbohjertet". Alle prøver er fine - så fine som de skal være før ett inngrep og jeg blir henvist til neste lege. Hun er student og skal informere meg om hva selve operasjonen/inngrepet vil gå ut på. Jeg lytter spent og er fortsatt ganske nervøs, men blir raskt rolig når hun forteller at hun lover å videreformidle at jeg gruer meg veeeeldig, sånn at jeg skal få beroliggenede medisin under inngrepet. Hurra! Jeg senker skuldrene og er ved godt mot, vet at nå skal jeg få såpass med lørdagsmedisin at jeg synger meg gjennom hele spetakkelet. Ringer hjem og sier at dette kommer til å gå kjempefint.

Etter at jeg er ferdig med undersøkelser og samtaler får vi beskjed om at nå har jeg fri til dagen etter. "Dere må kose dere i Trondheim nå da, spise en god middag og nyte ett glass" sier en sykesøster. Halleluja, gjett om vi skal! Vi setter kursen inn mot byen og koser oss så godt som vi kan. Handler og spiser en god middag - det vil si, min elskede får servert en god middag, min smaker helt forferdelig. Det var ikke kjøtt på tallereken min, men en glye med noe rødt, krydret etter alle kunstens regler. Jeg som vanligvis aldri klager på mat på resturanter, sier i fra at dette er ikke holdbart å servere. Den snille servitørjenta svarer med å gi oss ny mat og gratis blodfortynnende på huset. Jeg tenker at litt blodfortynnende må gjøre susen. Vi spøker med at i morgen, onsdag, da skal jeg gi beskjed om at det er intet behov for marevan, men kansje de kan være så snille å gi meg noe mot hodepinen? Som vi ler.

Over alt ser jeg burgunder. Det virker som om flere i Trondheim har gått bananas og kledd seg i alt de kan finne av burgunder. Hjelpes da! "Did burgundy throw up on you?" Jeg ser de rareste kombinasjoner. Note to everyone: Skal du bruke burgunder på flere plagg, så sørg for at plaggene er i samme fargetone. Ikke miks en kald burgunder topp med en varm burgunder bukse, for å så ta på deg en vinrød ytterjakke OG røde sko. Hvor er Jan Thomas? Han hadde hatt hendene fulle med "makeovers" om han var her. Men du verden så mange stilige damer og menn her er også. Jeg angrer på at jeg ikke tar flere snapshots, for her er mye stilig streetstyle!

Natt til onsdag sover jeg ikke så mye, jeg er spent og gruer meg. Tenker på tusen ting. Hva om det går galt, hva om de ikke finner feilen og får fikset det, jentene våre hjemme... savner de. Jeg er inne på tanken om jeg kan dø opptil flere ganger, men slår den raskt fra meg, de er jo spesialister disse legene og de vet hva de gjør. Men tanken på at noen skal opp i hjertet ditt er forferdelig skremmende uansett. Jeg prøver å huske alt mor har sagt om at det kommer til å gå så fint. Hun har gitt meg gode råd på veien og noen hemmligheter om hva som skal skje og hva jeg må huske på under inngrepet. Gode snille mor. Omsider sovner jeg og er langt borte i det min elskede vekker meg tidlig onsdagsmorgen. 

Det første jeg tenker på er mat! Jeg som aldri spiser frokost. Jeg har så innmari lyst på mat!? Med fastende hjerte, i min fine hjemmstrikkede Skappekjole fra snille mamma mi, mitt nye fine Louis Vuitton kjøpt av min snille svigermor, solbriller og i paljetttøsslusser fra mine elskede jenter, så spaserer vi bort til sykehuset. Dere kan tro at paljett-tøsslussene vekker oppsikt en tidlig onsdagsmorgen!  Vel fremme på sykehuset er jeg egentlig ganske rolig, Jeg smugrøyker og drister meg til en aldri så liten sup kaffi. Vidunderstoff denne koffeinen altså! 

"Versågod, da kan du kle av deg og ha på deg denne. Du er nr to i dag, så det blir litt å vente." Den lyseblå sykehusskjorta ligger og venter på meg. Og rommet mitt, det er jammen meg burgunder! Faktisk veldig fint! Men litt å vente?? Jeg spør veldig fint om jeg kan få lov å gå ut igjen på venterommet til min elskede og komme tilbake når det er min tur. Neimen om jeg har tenkt å hoppe i sykehus-skjorta før det er aller høyst nødvendig! Snille sykepleier Bodil sier at det er helt ok, jeg kan komme tilbake om en time. Hurra! Jeg går ut og gjør det jeg ikke har lov til + ringer hjem for å skryte av at jeg er forbløffendes rolig til sinns. De hjemme er også lettet over at jeg ser lyst på dette og ikke er så nervøs lengre. Nei, jeg prøver å tenke som så, det er jo ikke noe alvorlige greier, inngrepet er ufarlig og det er særdeles sjelden det oppstår komplikasjoner. Faktisk er det en større på kjenning for hjertet å bli lagt i narkose! What? Ok, men hva om jeg er en særdeles sjelden pasient?? Tanken streifer gjennom hodet mer enn en gang. Men nei, dette skal gå så fint. Vi er i kjempehumør og spøker om både det ene og det andre. Jeg sier b.a at jeg kan jo ikke dø på operasjonsbordet nå som jeg har handlet meg ny lekker paljettbukse! Jada, der har dere meg, vi ler så godt tidlig på morgenkvisten, men tilslutt vet jeg ikke om jeg ler eller gråter. Jeg er nervøs, uansett om jeg vil innrømme det eller ikke. Jeg er så nervøs at jeg tror jeg kaster opp! 

Jeg kommer tilbake til avtalt tidspunkt - noe motvillig, men like blid. Og godt humør smitter dere! Jeg havner på rom sammen med verdens livligste trønderdame, hun strikker og skravler om hverandre. Tonen er så munter at sykesøstrene ler hjertelig av oss og sier at de lurer på hvordan stemningen blir etter at vi har fått i oss en vival. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å få vival, hjertet er urolig og jeg vil ha noe å slappe av på. Jeg som aldri tar medisin, jeg spiser knapt nok paracet. Men vival det vil jeg har! Men ingen vival er i sikte, ingen vival eller noen annen for for beroliggende. Kun min elskede og min nye romvenninne. Men de har en fin beroliggende effekt på meg. Hun får besøk av sin samboer og vi fire holder mye leven på vårt fine burgunder rom. Hun forteller at hun er inne og tar denne operasjonen for tredje gang. What the ****?? Er det ikke nok med èn gang? Jeg spør, hun svarer etter beste evne. Hun tipser meg om at det kan være lurt å ha på varme tjukkelabber under inngrepet, siden det er så kaldt på operasjonsstua. "Er det lov å ha tøffler på ?" spør jeg. "Nei, jeg tror det må være sokker" svarer hun. "Oh no! Jeg som har tatt med meg paljett-tøfflene mine!" ler jeg - latteranfall igjen. Sykesøstrene kommer inn igjen og ler hjertelig sammen med oss. Kjempestemning! Jeg har selvfølgelig - som den sykehusjomfruen jeg er, glemt å ta av gullneglelakkene min. Så aceton kommer på bordet. Etter en time spøker legene med at det er ikke annet å vente at vi ler og har det så gøy, vi må jo være dopet på den intense stanken av aceton som er i rommet vårt. Samme hva det er, men gi meg nå snart noe lørdagsmedisin, så pass at jeg får pulsen ned til normalt igjen. Men fortsatt er det ingen lørdagsmedisin å sikte. Jeg tenker som så at jeg får den vel når jeg kommer inn på operasjonsstua da.

"Da er det din tur, Sævik!" Sykesøster Bodil kommer og henter meg, hun ler og sier at de har beøsk av selveste Jonas Gahr Støre på avdelingen og er jeg heldig, får jeg kansje møte han. Jaja... heldig og heldig. Ikke vet jeg om jeg idet hele tatt har lyst å møte Jonas`en , og iallefall ikke der jeg ligger i bare trusa og uten sminke, med håret til alle kanter og nerver i høyspenn. Men joda, der ligger jeg i sengen min, i gangen og må vente på at Mr. Støre skal komme seg ut av operasjonsstua "mi". Etter litt venting er det min tur - og jeg møtte Jonas`en i gangen - i bare trusa faktisk. Ja, jeg altså, han var selvfølgelig kledd i dress og slips! Skulle det jo være en gang i livet du skal møte Mr. Støre, ja da måtte jeg være kledd i bare trusa! Glimrende! Legene på opersjonsstua får seg iallefall tidenes latter når de gjentar meg "hun møtta han Støre, i bare trusa, hahahaha". Jeg er ikke i humør til å le så mye sammen med de lengre, jeg har bare lyst å bli neddopa og ferdig! 

"Beroliggende?? Nei det kan du IKKE få! Du må være helt våken og klar under inngrepet!" Oh for crying out loud!!!!! De har jo lovt meg lørdagsmedisin, de lovde meg at jeg skulle ikke være redd, for jeg kom til å være ganske nedesnøva. Og her nekter de meg medisin!? Jeg får akutt total medlidenhet for de narkomane - total angst og total forvirring. Hvorfor i helsike har de gitt meg kontrabeskjeder?! Jeg klarer å holde maska, så vidt! Sier at jeg er faktisk KJEMPEREDD!!! Og forklarer med skjelvende stemme at jeg ble lovet "noe å slappe av på"... Nei, her er det ingenting å få. Jeg blir så skuffa, redd, sint, forbanna, engstelig, alle følelser farer gjennom kroppen på en gang. Assistenen prøver å holde praten i gang med meg i det jeg legger meg på bordet. Hun er en dame i 50 åra, ikke av de aller trivligeste damene i hvitt jeg har møtt, litt knapp og for henne er jeg nok bare "en i rekka". Hun spør meg om fødselsnummer og annet nonsense. Jeg er så sint og redd at jeg holder på å sprekke, tårene er ikke langt unna. Når hun spør meg hvor jeg kommer i fra, da svarer jeg Ålesund... Tenker at jeg er da ikke fra Ålesund, men orker ikke rette opp i feilen, så når hun spør om jeg ikke er fra Fosnavågen, da bare nikker jeg, jeg får ikke frem ett ord. Og der kommer tårene ja! Masse tårer, så mange tårer at jeg hører ingenting fordi ørene mine er fulle av tårer!!! Hun lite trivelige dama i hvitt er litt hyggeligere og kommer for å tørke tårene mine - men kun når operasjonslegen ber henne komme. 

Her skal de altså opp i hjertet mitt og rote, og jeg skal være helt bevist og våken hele tiden? De er ikke riktig kloke noen av de tenker jeg! Og hun i hvitt, hun mangler det genet som gjør at du har lyst å trøste når noen gråter. Jeg skjelver av redsel og kulde - sikkert mest redsel. Heldigvis har jeg på meg mine fine rosa Divalabber fra Anettehjertet mitt. Og Divalabbene blir samtaletemaet blant sykepleierene, hvordan de har felt hælen, mønsteret osv.... Jeg orker ikke svare de på noe, jo jeg svarer at det er min Anette som har strikket de og de lurer på om hun strikker på bestilling. "Ikke pokkern" har jeg lyst å svare, "gi meg litt dop, så skal dere få Divalabber", tenker jeg! Men ingen dop. (Med dop mener jeg selvfølgelig litt beroliggende i form av vival e.l) Og dermed: Ingen Divalabber til disse damene. Tro meg! 

Jeg får lokalbedøvelse i begge lyskene - easy, det var ikke noe pes. Stikke meg kan de gjøre så mye de vil, det gjør meg ingen-verdens-ting! Hun i hvitt sier at dette er nok det verste med hele inngrepet. Ok, da er vel resten lett match håper jeg. For snittene i lyskene var jo bare peanuts! Operasjonslegen setter lokalbedøvelsen og snitter seg inn til hovedpulsåren. Fire ledninger skal føres opp gjennom hovedpulsåren, to på hver side.  Jeg er fortsatt så redd og jeg tar meg selv i å ligge mer "over" sengen enn "på". Ingen snakker, alle er helt stille og jeg gråter. Ikke høyt, men helt stille. Unnskylder meg og sier at det er bare det at jeg er redd. Hadde jeg vært sykepleieren der, så hadde jeg tatt stolen min bort til hodeenden og strøket pasienten over ansiktet. Men denne dama er redd for tårer tror jeg. Vel, ikke alle er like, så jeg er glad for de gangene hun går forbi meg og tørker litt tårer. Jeg skulle helst ønske hun kunne sitte der hele tiden. Jeg har aldri i mitt liv vært så redd noen gang. Også er jeg sint, faktisk rimelig forbanna er jeg. Her har jeg fått beskjed om at jeg kommer til å få så pass med beroliggende at jeg merker ikke noe av dette, før de kommer opp til hjertet, da MÅ jeg være helt 100% våken, dette fordi at ett hjerte med medisin vil ikke reagere på samme måte som ett "edru" hjerte. Jeg er da ikke dum, jeg forstår det. men redselen har tatt meg! Dette kunne de fortalt meg på forhånd, ikke ventet til i det sekund jeg legger meg på operasjonsbordet. Jeg tenker at de er noen idioter. Faktisk. Og jeg mister alt jeg har hatt av tillitt til de. Vips! 

Ledningene kommer opp til hjertet og nå kommer harde fakta. Dette er det j****** jeg har vært med på! Det har helt sikkert mye med at jeg spenner alle muskler i kroppen, jeg er helt forknytt av redsel og gråt, men jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke på at de er i hjertet mitt. Jeg prøver å tenke at det er i lungene, eller i halsen, hva som helst annet enn hjertet. Men det er ikke lett å finne roen, ubehaget er konstant. Og det kjennes ut som brystet og halsen min skal eksplodere. Jeg tenker på fine sanger og de eneste jeg kommer på er "jeg er i herrens hender" og "nærmere deg min gud", som om det hjelper! Jeg kommer i øyblikket ikke på en eneste sang som ikke handler om det å dø! Jeg føler meg som verdens skjøreste lille jente, alene og veldig redd. 

Mat! Jeg får tankene over på mat! Jeg gleder meg til kaffi og vannbakkels med sjokoladekrem fra Cafe Somma, legen merker at jeg blir omsider litt roligere og spør meg igjen hvordan det går. Hittil har jeg bare smilt forsiktig mellom tårene og ristet på hodet når han har spurt meg, men nå,en time inn i inngrepet, da svarer jeg; "jeg gleder meg til kaffi!" Han smiler og sier at det er heldigvis ikke lenge igjen til det nå, for nå har han funnet feilen. Etter verdens lengste time finner han altså feilen som gjør at hjertet mitt hamrer løst i tide og utide. Nå kan han starte å behandle feilen. Endelig! Jeg er så lettet, at nå renner tårene av både redsel OG lettelse. 

Han forklarer at nå kommer det noen stikk og det er når han "brenner" av nervetrådene som sender feil signal. Jeg får beskjed om å ligge helt stille når jeg hører lyden (et svakt langt pip) De korte "pipene" er på en måte ok, de svir bare litt. Men de lange pipene er ikke så ok, da svir det intenst. Men han er veldig veldig flink og jeg har jo roet meg litt ned - takket være legen og hans rolige væremåte. Han er supereffektiv og veldig hyggelig, han nynner og gir klare korte bekjeder når det trengst. En engel! Jeg skulle kjøpt han en blomst! 

Han brenner mange ganger og hjertebanken styres ved hjelp av legen, skremmende å tenke på at han sitter der å trykker på noen knapper som gjør at hjertet mitt hamrer løst, hopper over ett slag, slår ett slag ekstra, men å ha hjertebank er peanuts, det er hverdagskost, men ett av anfallene de provoserer frem er så hefitg at da klarer jeg ikke snakke, jeg lager bare en lyd om at de må stoppe. Jeg har ikke før laget en lyd, før han har med sine instrumenter roer ned hjertet mitt igjen. Det er helt utrolig å tenke på at denne legen styrer hjerterytmen min, jeg kjenner at jeg stoler helt og fullt på han, og da finner jeg roen. Jeg forstår at denne karen, han har faktisk stålkontroll, han er så flink og etter to timer har han faktisk fikset hjertet mitt. Halleluja!!!! Jeg er så glad og takknemmelig at jeg tar han i hånden og sier tusen tusen takk for hjelpen. Han smiler og sier at det var da så lite. Men nei, det var ikke noe lite dette snille legemann, han har tryllet hjertet mitt fritt for ekstraslag og discorytme. Han har faktisk gitt meg ett friskt nytt hjerte å ta vare på! Jeg er han evig takknemmelig!!! Men så sier han til meg: I noen tilfleller, så kan 2-5 % av dere få tilbakefall. Men da kommer dere tilbake og vi tar behandlingen på nytt. Jeg svarer lynkjapt: "Jeg skal love deg at om jeg får dette tilbake noen gang, så kommer jeg ALDRI tilbake!" Også ler vi begge to. Eller han ler mest, jeg er ganske så alvorlig, for jeg mener det!

Jeg sverger, om dette kommer tilbake, så gjør jeg ikke dette omigjen! Ikke uten sovemedisin iallefall! Eller jo, det er klart jeg gjør dette igjen - om jeg virkelig må. Jeg vil jo ha ett friskt hjerte og jeg vil leve til jeg er minst 100 år! Men da vet jeg iallefall på forhånd at her er det ingen medisin å få, og jeg kan forberede meg på det, ikke få slaget midt i ansiktet i det du legger deg på operasjonsbordet. Ikke rart panikken og redselen tok meg! Og jeg mener at det er kritikkverdig av St.Olavs å ikke ha en sykesøster ved min side, det også fikk jeg beskjed om på forhånd, at det vil hele tiden sitte noen sammen med deg og overvåke puls - jo hun overvåket puls og alt, men på trygg avstand fra meg. Faktisk så var det hun som ikke skulle være i rommet som kom inn og trøstet, hun strøk meg over panna og sa trøstende ord. Ikke hun lite hyggelige dama i hvitt som skulle gjøre det. Hun lite hyggelige får meg til å tenke at det er jammen ikke alle som passer i omsorgsyrket! Ikke alle burde hver morgen kle seg i sin hvite frakk, noen hadde kansje passet bedre bak skranka på nav eller noe. 

Jeg blir kjørt inn igjen på rommet mitt. Jeg er så utmattet av all gråten og redselen at jeg sovner umiddelbart, tror faktisk jeg sover før jeg ankommer rommet mitt, for jeg kan ikke huske noe før jeg våkner av at min elskede stryker på meg og jeg begynner å gråte - igjen! Men nå av ren glede, lettelse, kjærlighet og takknemmelighet! Så glad jeg er for å klemme han, og det er han også. Vi har nok vært veldig redde begge to. Og jeg har verdens aller snilleste kjæreste, det er det ingen tvil om!!! I løpet av disse timene har han nemmelig løpt bort i byen, til cafe Somma og kjøpt en hel boks med verdens beste vannbakkels med sjokoladekrem, og ikke nok med det, han har lagt på minne den nydelige røde vesken jeg prøvde tirsdagen. Og tilhørende armbånd! Jeg trodde ikke han husket hvilken butikk det var eller noe, men min elskede er verdens mest oppmerksomme og han er en luring også ;) Han sa til meg tirsdagen at han synes veksen var kjempefin, men fornuften min sa til meg at nå hadde jeg allerde shoppet altfor mye, så jeg gikk i fra vesken. Tenkte at jeg kunne ønske meg den til jul kansje. Men min elskede overrasker meg med verdens fineste "bli frisk igjen gave". Jeg gråter så jeg hulker også ler jeg så det gjør vondt både i brystet, lysken og andre steder. Vi ler så vi gråter begge to. "GÅ UT!!!!" sier jeg, for vi klarer ikke stoppe å le. Og jeg har fått streng beskjed om å ligge musestille, så jeg ikke får styrtblødning i fra snittene i lysken. Jeg får ikke løfte hodet fra puta engang, så stille må jeg ligge. Men det hindrer ikke meg,  liggende i sengen får jeg servert de deiligste vannbakkels, min elskede serverer meg kaffi med sugerør og jeg får åpnet den fineste pakken. Herregud jeg er så heldig!!!! Jeg ler og jeg gråter nonstop, men mest ler jeg. Sjeleglad for å være ferdig med dritten. Jeg er totalt utmattet etter inngrepet. All luft har forsvunnet ut av meg og jeg føler meg helt tom, sover litt, gråter litt, ler litt. Hele onsdagen er egentlig ganske tåkete. Men jammen gikk det fint. Jeg kom meg gjennom det. Og jeg er så glad jeg kan ikke få sagt det, så glad for at dette er over, jeg har fått fikset på turbohjertet og jeg har fått meg en real lærepenge!!! 

Jeg må innrømme det at da jeg satt der på hjerteavdelingen, så var jeg den eneste under 50 år... Alle de andre var fra 50 år og oppover, de fleste var i 70 årene. Og der satt jeg, på 33. En tankevekker! En real en faktisk. Jeg tenkte at nå må jeg ta å roe meg litt ned. Hjerteflimmer er noe vi i utgangspunktet ikke kan styre. Alle kan ha disse nervetrådene som sender feil signal til hjertet, men ikke alle merker det like godt. De som lever ett hektisk og stressa liv, de får ofte store plager med dette. Hjertet trenger litt ro og hvile også, jeg har innsett at jeg kan ikke være overalt og ha tusen baller i lufta, en dag sier hjertet i fra - og til alle dere kvinner der ute som kjenner dere litt igjen: Operasjonslegen fortalte at mitt hjertet er ett "typisk stressa kvinnehjerte"... Dette er veldig vanlig blant spesiellt kvinner. Så nå må vi alle stoppe opp litt og tenke over hva vi vil, vil vi stresse og ha ett turbohjerte eller skal vi roe litt ned og heller ha litt til overs? Jeg skal iallefall roe ned, både på kaffidrikkinga mi, røyken og stresset mitt. Jeg har lært at vi har kun ett hjertet og det må vi jammen meg pleie godt og ta vare på! Det er for sent den dagen vi har gått så lenge med ett turbohjerte at det sier stopp. Selve hjertebanken er ufarlig, men over lang tid, og med intense anfall, så kan det en dag gå galt. Og da er det for sent.

Jeg skal være den aller første til å innrømme at dette er det tøffeste jeg har gjort noen gang. Jeg skulle heller ha født begge jentene våre på nytt. Dette håper jeg at jeg slipper å gjøre flere ganger! Jeg vet at selve inngrepet er ganske så ufarlig - det er faktisk en større påkjenning for kroppen å bli lagt i narkose. Men dette vil jeg helst ikke gjøre flere ganger, jeg skal heller legge om livsstilen min litt, kutte litt ned på koffein og nikotin, stresse mindre. Bli flinkere til å ikke gjøre noe som helst de dagene jeg har fri. Om jeg noen gang må opp igjen til St.Olavs, så skal jeg ha det skriftelig at jeg skal ha lørdagsmedisin! For må man, så må man, og jeg vet at dersom det nå skulle vise seg at inngrepet ikke var 100 % vellykket (det vet du jo ikke helt før det har gått en tid) så reiser jeg opp igjen, for å gå rundt med intens hjertebank som setter deg ut av spill, det er ikke bra. Er du skikkelig uheldig kan du få ett anfall når du er ute å kjører bil, og kansje sitter dine barn i bilen sammen med deg. Ikke en heldig sitausjon. 

I går kunne jeg reise hjem, heldigvis. Alt er som det skal og jeg kan "starte på nytt". Jeg føler litt at jeg har fått en ny sjanse. En sjanse til å gjøre det rett denne gangen, ta litt bedre vare på hjertet og helsa mi. Nå skal jeg hvile meg i noen dager, få tilbake krefter og begynne ett nytt og bedre liv! Dette var en real lærepenge. Jeg er i ganske bra form, men er veldig sliten. Men jammen meg, det skal sies, i går når jeg våknet, da var det en glede og få på seg paljettbuksa, nye fineste veska fra min elskede, en god hånd å holde i og tussle oss avgårde i vakre vakre Trondheim, vi spiste lunch på cafe Somma - selvfølgelig, vi shoppet litt på Carma igjen. Sliten, men ekstremt letta over å være ferdig! Og det hjelper å få på seg sine egne klær, få yndlingsparfyma på halsen og hæler på beina. Og shoppings, det hjelper på humøret det! Avogtil kan shopping være den aller beste medisinen;) 

Jeg må også si at dette er virkelig småtteri det jeg har gått gjennom, dette er jo noe som kan fikses på og jeg er frisk som en fisk nå. Takknemmelig er jeg, veldig takknemmelig. Jeg tenker på de som er rammet av kreft, de som har en alvorlig sykdom, jeg tenker på dere som sitter igjen og savner en mamma, bestemor, søster og datter. Stå dere sterke. Det ble en tur utenom det vanlige dette. I går, da vi skulle reise hjem, fikk vi beskjeden om at min onkel hadde blitt enkemann i.l.a natten. Jeg er glad vi fikk være sammen med onkel noen timer tirsdagen, glad jeg fikk møte tanta mi og tatt farvel. 

Livet er fullt av kontraster, en dag er vi friske og raske, neste dag kan sykdom eller ulykke slå oss rett ut. Vi må være flinke å leve hver dag, nyte all den tid vi har. Ingen vet hva morgendagen bringer, så det er så viktig å gjøre noe godt hver dag, glede noen, gjøre en positiv forskjell. Det kan vi alle gjøre. Jeg har fått opp øynene, jeg innser det at ett turbohjerte kan være bra å ha på den måten at jeg er supereffektiv, men det hjelper lite med ett turbohjerte når det ikke vil virke som det skal. Men nå har jeg det på stell dere. Jeg er veldig ydmyk! Jeg er full av beundring for den flinke legen som hjalp hjertet mitt på rett vei igjen. Han er ikke betalt med penger faktisk! Nå skal jeg ta godt vare på "nye" hjertet. Jeg skal pleie det så godt som jeg kan:) Jeg skal være flink å lytte til hjertet og flinkere til å si nei. Faktisk. Det håper jeg at du også gjør. Tar vare på hjertet ditt. Som jeg sa sist: Ta vare på hjertet, for alt springer ut i fra det! 

Jeg har masse bilder jeg gleder meg til å dele med dere. De kommer i løpet av helgen og til søndagen er det klart for outfit of the week også:) Inntil videre legger jeg ved ett outfit bilde fra tirsdagen i Trondheim. 

Ta godt vare på hverandre snille leserene mine, jeg øsnker dere en riktig god helg. Gå ut og gled noen , gjør en god gjerning denne helgen. Det er hjertemedisin det. Tusen takk for at dere gleder meg. DERE ER GULL!!!! 

 

Tuesday kind of outfit: Debbie shoes // Carma bukse // Acne skjorte // HM blazer // Michael Kors veske // Louis Vuitton skjerf // Chanel vintage smykke og belte. 




Vakre Trondheim. Jeg elsker denne byen!  

 

GOD MORGEN TRONDHEIM

Jepp, paljetter på trødene;)

Da er det min tur til å få orden på turbohjertet.
Jeg ønsker dere alle en fin onsdag og er tilbake veldig snart, jeg har nemmelig tusen ting å dele med dere. Så mange inntrykk! Jeg og min elskede vet å gjøre det beste ut av alle turer, om det er til St.Olavs eller Milano, vi koser oss sammen uansett:)

Fin onsdag dere, nå må jeg bytte ut min fine Skappelgenser med sykehusskjorte for noen timer, men dette går veldig fint, jeg er forbausendes rolig og vet at dette går strålende :)

Maria og Kamilla, mamma elsker dere og gleder meg til å se dere igjen veldig snart:*




YESTERDAYS OUTFIT









Debbie shoes // G-star denim // Acne linen tanktop // Chanel bag. 

GOD MORGEN!

Strålende sol og nykvernet kaffi! Det er mandagen sin det!

Noe sier meg at denne dagen blir det mye kaffi. Jeg kan ikke la være å tenke på at i morgentidlig reiser jeg nordover, en skrekkblandet fryd. Hjertet gleder seg veldig til å være i selve Trondheim - jeg elsker byen og har knyttet så mange fine bekjentskaper der:) Og shopping blir det jo - jeg har nemmelig lagt av en lekker paljettdrøm, som jeg gleder meg til å hente i morgen - for går det som jeg håper, så har jeg fri hele ettermiddagen og kvelden i morgen. Da skal jeg nyte vakre Trondheim - til fingerspissene. Jeg skal spise en god middag, jeg skal innom yndlingsbutikkene mine, møte hyggelige mennesker, jeg skal kun KOSE meg og jeg skal selvfølgelig starte morgendagen med ett glass vin på Vigra - jeg er faktisk veldig god på kos, pluss at jeg tipper jeg er raskt hjemme igjen:) Til kvelden er det pakkings! Vet ikke helt hva jeg skal ha med meg, men en god pyjamas, tøsslusser OG shoppingpedaler skal i kofferten, strikket mitt blir med, kjekke magasiner, Ipad og ladder - husk ladder Helen! Hjelpes, sommerfuglene i magen er ville! Nei, nå er det cafè og kos! Først stellings! Off we go! 

Ønsker dere alle en kjempefin mandag, gå ut og smil, gjør noe fint, gi noen ett kompliment eller en klem. Det skal ikke så mye til for å gjøre dette til en fin dag, både for deg selv og andre:) 

GLAD MANDAG, DERE! 

 

 

TODAYS OUTFIT





Debbie shoes // Acne genser // Hemisphere skjerf // Michael Kors veske. 

Solskinnsdag! 

 

 

MED HJERTET I HÅNDEN

 

GOD LØRDAG KJÆRE LESERENE MINE!

 

Jeg er en tikkende bombe om dagen, men en glad-bombe altså ;) Jeg gruer meg sånn til tirsdagen kommer - og når snille hjerter spør meg hvordan det går med meg, så svarer jeg helst at jeg ikke vil tenke så mye på det, for da blir det så virkelig. Og tårene kommer lett. Litt feigt, jeg vet, men jeg synes det er best å la være å tenke så mye på det. Noen av dere har sendt meg mail og lurer på hva det er de skal gjøre i Trondheim og det tenkte jeg at jeg skulle svare på etter beste evne her på bloggen. 

For å være helt ærlig så vet jeg ikke helt hva de kommer til å gjøre, alt kommer an`på hva de finner på "for-undersøkelsene" tirsdag, da skal de ta alle prøver som EKG, blodtrykk +++ jeg vet ikke helt hva, men det er "prøve-taking-dagen". Onsdagen står det i innkallelsen at jeg skal være klar 0730, da vil de gå inn i hovedpulsåren, fra lysken. De fører 3-4 små små ledninger opp gjennom hovedpulsåren og opp til hjertet. Jeg tror (les HÅPER) at de vil gi meg en real dose "let`s knock out Helen" medisin når de gjør dette. Så jeg vil forhåpentligvis ikke merke noe av dette, men når de kommer opp til hjertet, da må jeg være helt våken og klar, for da skal de provosere frem disse hjerteflimmer anfallene. Der er her jeg gruer meg som en skrulling!  Alt kommer an på hva de finner når de provoserer frem disse anfallene. Dette vil ta 2-8 timer, alt etter hvor "feilen" ligger og OM det er dette som er grunnen til hjerteflimmeret. Er det nerveimpulser som sender feil signaler, da "brenner" de disse nerveimpulsene, slik at de ikke kan sende feil signal. Når og om de brenner, så vil de på nytt prøve å provosere frem disse anfallene, for å se om inngrepet er vellykket. Jeg er i de beste hender, dette er en prosedyre disse spesialistene gjør hver dag, så jeg stoler helt og holdent på de. Og jeg håper de finner ut av det, men ja, jeg gruer meg virkelig. Mest til den delen at jeg må være våken når de holder på å tulle i hjertet mitt. 

Jeg sier til meg selv at jeg må skjerpe meg, jeg har jo tross alt født to jenter, sistefødte ved hjelp av keisersnitt, og dette inngrepet jeg skal gjennom nå er jo ett peanuts inngrep i forhold til ett KS, men jeg tror det er det at jeg ikke vet hva jeg går til som er så skremmende, og at jeg vet at når de fremkaller ett anfall, så er det veldig ubehagelig! Helst vil jeg ha musikk på øret, en real dose lørdagsmedisin og en trygg hånd i holde i under inngrepet ;) 

Etter inngrepet blir jeg lagt på overvåkningen noen timer. Kansje jeg får reise hjem samme dag (det håper selvfølgelig jeg!) men jeg vet ikke helt når jeg får komme hjem, alt kommer an`på hva de har gjort under inngrepet. I innkallelsen står det at jeg må være til dagen etter inngrepet. Og da er trøsten min at med friskt hjerte og humør, skal jeg da torsdag på shopping - om jeg ikke rakk det tirsdags ettermiddag ;) Eller kansje begge deler? Ja det hørtes ut som en god plan ;) Jeg skal innom cafè Somma, Nidarosdomen, og yndlingsbutikkene min i vakre vakre Trondheim. Så DET gleder jeg meg til! Også gleder jeg meg selvfølgelig til at alt er over!!! Da kan jeg gå på med friskt mot og ett friskt turbo hjerte - som by the way ikke skal være like turbo! Jeg har tatt meg selv i nakken og roet meg ned noen hakk. Jeg innser at jeg rekker ikke over alt, ett hjerte på høygir er ikke ett godt hjerte. Det er mye bedre å roe ned, og la det viktigeste få hele mitt hjerte, ikke litt av hjertet mitt overalt. Amen! 

Jeg synes det er en lettelse å skrive om dette her på bloggen, det gjør at jeg faktisk er mindre redd og ikke minst: Jeg slipper å gå rundt med pokerface denne uken. For jeg vet at alle kan se det på meg, jeg er ikke helt meg selv om dagen, jeg er litt småforvirra og klarer ikke helt konsentrere meg om det jeg skal må jeg innrømme. Da er det godt at jeg har ferie da :) Og gode venner og familie! Jeg er nemmelig superflink på å kose meg og gjøre det aller beste ut av situasjoner jeg gruer meg til. Klapp på skuldra! 

Jeg fyller dagene med bare koselige ting, som å gå på cafè og besøk, jeg går på shopping og til frisør, jeg gjør alle de tingene jeg elsker å gjøre. Omgir meg med mennesker jeg elsker å være sammen med - og jeg må få sende en KLEM til alle snille lesere som denne uken har gitt meg så mye GLEDE!!! I går møtte jeg en nydelig dame som fortalte at hun er så glad i bloggen min og nettopp disse "med hjertet i hånden innleggene",  tusen tusen takk! Det er fint med mote og alt det, men det er også fint å kunne snakke rett fra hjertet :)

Bloggen er god å ha. Jeg glemmer både tid og sted når jeg får holde på med interessen min, og strikket mitt!!! Hjelpes, hvem skulle tro at jeg kom til å strikke en genser!?? Iallefall ikke hverken min beder halvdel, Torill, mamma, jentene våre eller meg selv.... Men jeg er hekta! Jeg tar meg selv i å glede meg stort over reklamepausene på tv, da kan jeg konsentrere meg fullt og helt om strikket - for jeg er nemmelig supertreig! Jeg må ha øynene på strikket hele tiden, eller så bare mister jeg mausker og kløner det til - tro meg. Men jeg lurer på når jeg blir lei, for jeg mister sååå lett tålmodigheten! 

Jeg lovte dere ett bluse/skjorte innlegg denne uken og det er desverre noe forsinket, men det kommer dere, jeg deler med det samme alt er klart. Inntil da ønsker jeg dere en kjempefin lørdag. Her skinner solen og jeg skal straks hente hjem min elskede fra havet - jeg ble så glad når han ringte og overrasket meg med at han kommer hjem!!!! HALLELUJA! La oss håpe at han får være hjemme til onsdagen er over!!!!!!!!  

En tur innom Overvåg blir det også i dag, jeg gleder meg til å dele fine bilder med dere på Instagram - følg meg der om dere ønsker : Instagram # "Helen Sævik" - der legges det ut bilder oftere enn på bloggen også. Og dere, husker dere at jeg nevnte at en av dere vil få en kjempefin jakke fra Overvåg? Følg med dere - gleder er til for å deles :) 

 

GLAD LØRDAG - JEG HOPPER INN I NOE BURGUNER (!!) HØYE HÆLER OG EN BLAZER. OUTFIT BILDE KOMMER OM LITT.

KOS DERE, SMIL, GJØR DET ALLER BESTE UT AV DENNE DAGEN, DET HAR JEG TENKT Å GJØRE! PLUSS AT JEG SKAL KYSSE MIN ELSKEDE VELDIG SNART - DET ER DET ALLER ALLER BESTE MED DENNE DAGEN ;);) 

 

Legger ved denne fine sangen, den er så fin og går på full guffings in the Sævik household i dag ;) 

 

 

 

 

 

 

TODAYS OUTFIT

Jeg setter kursen mot Saxett:)
Byebye grey hair, (jepp, jeg har tusenvis) hello "I don't know what color" ;)

Fin fredag!

TODAYS OUTFIT



Debbie shoes // Met jeans // FWSS skjorte // Michael Kors veske // Louis Vuitton skjerf // HM blazer.

 

Som vi har kosa oss i dag vi venninne. Hverdagslykke kan være så mangt, idag var det kvalitetstid med en nydelig bukett venninner, litt shopping og strikking. 

Tro det eller ei, jeg har begynt å strikke Skappelgenseren selv - dvs at mamma la opp OG strikket bårtet til meg, og hun skal også montere den, knis ;) Men jeg skal da strikke den selv i rosa også skal mamma samtidig strikke den i isblå til meg. Dobbelhurra!!! 

 

NEW SHOES

En tur innom på jobb resulterte i nye sko fra Debbie og en ny fin burgunder (!!) genser. Deler bilder senere.

Garderoben min har en real overvekt av burgunder om dagen merker jeg ;)

Jeg har også med meg en fin ting til, men den er faktisk til en av dere!

Følg med! En av dere blir snart den heldige eieren av en fantastisk jakke fra Overvåg!

Fordi gleder er til for å deles, ikke sant?

Ønsker dere alle en kjempefin torsdag, nå setter jeg kursen mot cafesammen med en bukett herlige venninner:)


DIY (DO IT YOURSELF)



Har du gamle smykker og armbånd liggende? Tryll de sammen til en stilig sko-lenke! Bruk fantasien og kos deg. Viktig: Ta gjerne mål av ankelstøvlettene dine, så lenken blir stor nok. Kutt lenkene i ulike lengder så du får en fin effekt. 

Voila! I just pimped my Acne Stars ;)  

Har du nok smykker og lenker kan du lage to stk, en til hver fot, men stilig med bare èn også.

Håper dere alle har hatt en fin dag, jeg har kosa meg på Moa i dag, slækkings på sofaen hos mamma,  jammen meg strikket jeg tre runder på Skappel-genseren min ;) Den blir så fin! En nydelig burgunder farge. I morgen skal jeg avsted å kjøpe rosa eller blått garn, også skal jeg strikke en under Trondheimsoppholdet... hah! Jeg synes jeg ser det! Jeg skal iallefall prøve. Kansje jeg trenger vival underveis, men da er det er sikkert meget lett tilgjengelig ;)

Nå er det tv underholdning resten av kvelden , kun slækkings! 

 

(Oppfordrer alle til å se tv2 i kveld klokken 2140!)

 

 

JUST NU

Kaffi, sjokolade, paljetter and moi !

Ønsker dere alle en fin onsdag, jeg har tenkt å bruke den på bare kos.

NAILS & UPDATES

Just nu har jeg senket skuldrene og har ferie! Jeg nyter fin inspirasjon fra Instagram og yndlingsbloggene mine, drikker kaffi (!) og leser magasiner...

Sjekk disse nydelige neglene jeg kom over! Lurer på hvordan jeg kan få til dette selv?

Jeg prøver å tenke på alt annet enn turen som venter! Nei, det blir jo en fin tur, faktisk så gleder jeg meg veldig til selve turen, for jeg vet at det blir mest gøy når Elvis og jeg legger ut på tur;)

Gleder meg foresten til å vise dere enda en Skappel-genser! Snille mamma mi har strikket to gensere hittil og nå starter hun på enda en, denne gangen i en kort versjon og en nydelig burgunder farge!

Hurra:) Ingen plagg har mer sjarm og kjærlighet i seg enn de som er skapt av kjærlige hender:)

Deler bilder med det samme den er ferdig, og kjenner jeg henne rett så er ikke det så mange dagene til;)

Love you mama!!!!

MED HJERTEBANK I HÅNDEN

Hjelpes! Skal - skal ikke?!

Skal.

Jeg har til min store ergrelse fått innkallelse til St.Olavs hospital, Trondheim.

Lørdag, som var en ellers perfekt dag, ble raskt forvandlet til total-angst-type-lørdag i det min elskede hentet meg på Cosmetiquejobbet. "Det har kommet brev til deg.... fra Trondheim" sa han, med akkurat passe alvor i stemmen. Jeg forsto jo med èn gang hvilket brev det var snakk om. En innkallelse. Argh!

Kroppen reagerer med å akutt ville spy eller jeg tror jeg tisser i trusa av angst. Ingen av delene skjer heldigvis, men hjertebank (normal pulsstigning) melder seg umiddelbart! Jeg skulle heller ønske at "Brev fra Trondheim" inneholdt en lekker invitasjon fra Carma-snuppene, da hadde jeg med hurra-hjertet reist nordover med glede - men tro meg: En tur innom Carma blir det uansett, og jeg tar dere selvfølgelig med dit;) 

De fleste av dere tror at jeg alltid er full av energi, er alltid i toppform og at alle dager er rosa. Sånn er det ikke alltid. Men på bloggen har dere fått i hovedsak "rosa dager". Grunnen er fordi jeg mener at min blogg i hovedsak skal være ett hyggelig sted å titte innom, ett nettsted der gleder kan deles. De dagene som ikke er rosa har jeg ikke delt, av den enkle grunn at jeg mener at skal man "syte" og spre annet enn glede, da kan man gjøre det andre steder. Gå på fjellet f.eks og skjenn for deg selv, det hjelper mot det meste;) 

Men nå tenkte jeg at "Med hjertet i hånden" kan passe bra til å ufarliggjøre det å ikke alltid være på topp. For alle vet vi at hver dag har sin helt egen farge, ikke alle dager er rosa - alt etter hvordan man velger å møte dagen, jeg må innrømme at jeg har veldig mange rosa dager, men det er fordi jeg velger hver dag å se lyst på livet, møte utfordringer med positivitet og gjøre det beste ut av alle situasjoner. Ja, jeg velger å være positiv, men denne gangen må jeg innrømme at jeg er veldig redd! 

Kun min nærmeste familie og mine beste venner har vist at jeg de siste årene ikke har vært helt i toppform. Grunnen er noe som heter "hjerteflimmer" eller "atrieflimmer". Det er ikke farlig i seg selv, men veldig ubehagelig når det står på. Og det gjør at du i perioder blir veldig sliten, fordi hjertet jobber på spreng.

Det hele startet for 6-7 år siden, og det første anfallet slo meg så pass ut at jeg trodde min siste time hadde kommet. Hjertet hamret løst i en rytme som ikke engang Mr. Bach hadde funnet toner til, for å så hoppe over noen slag med jevne mellomrom. Etter noen timer var jeg helt utmattet. Det føltest ut som jeg hadde løpt verdens hardeste marathon. Jeg er jo ikke født i går, så all fornuft tilsa at jeg burde kontakte lege, men jeg valgte å tro at dette kunne jeg kontrollere selv. Smart move? Not so much Helen, not so much.

Men etterhvert lærer jeg kroppen min å kjenne så pass godt at jeg vet at stress, koffein, alkohol, nikotin, og enda mer stress forverrer situasjonen. Så jeg stresser ned litt og lærer meg å leve med dette. Jeg kontakter selvfølgelig ikke doktor - tøff som jeg skal være!!?! (Det er ikke å være tøff, men total idioti og dumhet. Ferdig!)

Årene går, og jeg velger å ikke si så mye til familie og venner, selv om anfallene kommer med jevne mellomrom. Noen ganger er det flere ganger om dagen, andre tider kan det gå uker og faktisk måneder mellom hver gang hjertet sier ifra. Selv om mine nærmeste ser at jeg ikke er i form, så svarer jeg deres spørsmål med "Det er ingenting i veien, jeg er i fin form!" Dumhet. Jeg vet. Jeg tror ikke jeg engang har fortalt det på arbeidsplassene mine alltid. Dumhet igen. Iallefall når du er alene på jobb og må legge deg ned på gulvet på bakrommet! Jeg vil jo ikke innrømme at jeg ikke er helt i toppform - mye bedre om alle tror at jeg faktisk er superwoman!?

Men så tar min kjære affere og sier at nok er nok! Nå skal jeg til doktor, enten jeg vil det eller ikke. Så innmari sint som jeg blir, over at noen skal fortelle meg om helsen min og at jeg må kontakte lege? Vrøvl! Men min kjære gir seg ikke - heldigvis, og tusen takk min elskede!!! Så time hos Doktor Ose Velle blir bestilt. Jeg blir tilkoblet EKG og han tar avgjørelsen om at jeg skal henvises til Trondheim og St.Olavs hospital. Faktisk får jeg ett skriv som jeg alltid skal ha i vesken min, der står det om hjertesituasjonen min og svart på hvitt: "Ved anfall skal pasienten straks kontakte legevakt og tilkobles EKG." Vrøvl igjen, tenker jeg og prøver å snakke meg ut av situasjonen. Sier at det er helt sikkert maaange som trenger den timen mer enn jeg gjør. Jeg er da ikke syk! Men Dr.Ose Velle forklarer det veldig enkelt: Jeg kan prøve alt jeg vil å snakke meg ut av det, men situasjonen vil garantert forverres med årene. Ok, etter mye megling kaster jeg inn håndkleet og godtar, noe motvillig at han sender en rekvisisjon. 

Tiden går og jeg trøster meg med at jeg heldigvis har fallt ut av systemet/ventelisten. Etter to år har jeg nesten glemt hele henvisningen - iallefall til de gangene nye anfall slår til som lyn fra klar himmel - da har vel tanken streifet tøffe(l)hjernen min "skal tro om jeg står på den ventelisten enda?" Men i sommer, på Mallorca, da slår ett nytt anfall meg ut - og denne gangen ett heftig ett. Mye cava, ekstrem varme, altfor mye sigaretter og kaffi, lite vann, stress over lengre tid og på toppen av alt kommer redselen med ett sykt barn i ett fremmed land. Alt tilsier at nå trenger turbohjertet en timeout. Jeg føler meg superteit der jeg sitter ved bassenget og har mistet følelsen i armer, bein og ansikt. Vi har jo etterhvert lært oss å leve med dette, så vi vet hvordan vi skal takle situasjonen. Ingen merker noe rundt oss - for jeg er nemmelig supergod på å holde maska - I`ve got a pokerface de færreste kan drømme om;) Om jeg kontaktet lege denne gangen? Nope! Jeg skal være nesten kald, før jeg tilkaller legehjelp. Ikke alltid det smarteste trekket. 

Fra spøk til alvor, jeg velger å dele dette med dere, i håp om at jeg kan grue meg litt mindre, (jeg gruer meg som en hund!!!) ta dere med på reisen til Trondheim og ufarliggjøre hele situajonen, være åpen om at det er faktisk helt ok å ikke være helt i toppform. Og ikke minst: Kansje vi kan sette litt fokus på hjertet vårt og ta vare på helsen vår. Kvinner og menn går ofte rundt med forstyrrelser på hjerterytmen uten å gjøre noe med det. Og over lang tid, er dette faktisk en stor belastning for hjertet og kan i verste tilfelle føre til slag eller blodpropp, i verste fall hjertesvikt. Du kan lese mer om risikoen ved ubehandlet hjerteflimmer (atrieflimmer) HER. Kvinner merker ofte ikke engang at de har ett lite hjerteinfarkt!!! Så jeg tror vi har en noe å lære, alle og enhver. Jeg mener ikke at alle skal løpe til doktor, men ta signalene på alvor. Hjertet vårt er hovudmaskineriet og trenger å bli tatt vare på! Så damer og menn: lytt til hjertet ditt - på både den ene og den andre måten! Gi kroppen din en real sjekk en gang i blant. 

Jeg er tøffere enn toget når det gjelder det meste. Men når det kommer til det å faktisk ikke være helt i toppform, er jeg en skikkelig pingle! Når det kommer til det punktet å innrømme at alt ikke er som det skal, da feiger jeg skikkelig ut! Jeg vil jo veldig gjerne være superwoman - jeg vil rekke over alt - gjerne i går! Jepp, der har dere meg. Men nå er altså tiden her, superwoman er ikke lenger superwoman, heller nerve-wrek-woman! Noen ganger må selv superwoman legge seg flat og innrømme at ting ikke er helt som de skal.

Jeg innser at min egoisme og påståelighet om at det er ingenting som mangler meg, den gagner ingen. Hjertet blir ikke noe bedre om sant skal sies. Og jentene mine, de vil nok beholde mamma`en sin i mange mange år - og jeg har jo lyst å bli en steingammel oldemor også! Jeg har nemmelig planer om å tusle rundt her i lyckliga gatan, i paljett-tøfflene mine, med en knallrosa rullator, pimpet med strass og tassels. Rundt meg springer alle mine oldebarn og jeg racer om kapp med de. De på rollerblades og nymotens elektriske fremkomstmiddel - jeg på min uberkule rosa rullator! På rullatoren skal det forresten være en korg med lipgloss og KK i - og kansje litt blodfortynnende på en gull-lommelærke ;) 

Så nå skal det bli på stell dere! Hjertet skal grundig undersøkes av kardiologer ved St.Olavs hospital. Og jeg håper av hele mitt turbohjerte at ablasjonsbehandlingen blir vellykket! Skrekk og gru! Antallet sigaretter har sikkert dobblet seg siste to dagene - likeså antall kopper kaffi! Akkurat som om det hjelper. Men jeg har altså fått time allerede neste tirsdag! Hjelpes! Det er bare en uke til det! 

Så da, kjære lesere, er det bare for meg å manne meg opp, jeg kommer meg ikke unna dette uansett. So off we go. Trondheim, here I come! My papa and I are going on one hell of a roadtrip! Han er verdens beste, pappa`n min! Ikke bare lignet han på Elvis når han var ung (ok, yngre), men han er doktoren i familien vår, og han er stødig som fjell, vet alltid råd, også har han en enorm evne til å roe ned en hysterisk datter. Han har fått beskjed om at vi skal uansett en tur innom Carma, om han så må trille meg i rullestol! Og pappa, vet du hva? Jeg glemte å si at vi må også innom cafè Somma i nordre gate 11 for å drikke sjokoladekaffi og spise verdens beste sjokolade-vannbakkels, en tur innom Nidarosdomen, en tur innom Natasja, Retro og Lounge, kansje Bello også når jeg tenker meg om. Også må vi nyte blodfortynnende til en bedre middag kansje? Men det går fint det papsen min, du kan jo ta deg en lille cognac i lounge`n på Carma menst jeg triller rundt og sjekker ut høstnyhetene ;) 

Følg meg til Trondheim om dere vil, jeg skal ta dere med på det aller meste, vel... det blir vel ikke akkurat liveblogging fra operasjonsbordet, men tett på ;) Dette skal foreviges. Skal turbohjertet til pers, ja da tar jeg med meg mine trofaste lesere! Ps, jeg håper de har bedre magasiner på venteværelset enn de hadde i Volda! Kansje jeg skal kjøpe med meg noen, just in case...

Pappa min, tusen takk for at du følger meg! I love You Elvis pappa`en min!!!!!  

Legger ved denne kjekke snutten, så mamsen kan mimre om hvor mye pappa faktisk lignet på Elvis når han var yngre ;) Men pappa, Elvis synger pittelitt bedre, men dere er like kjekke å se til - det skal sies:) Lucky mama! :)) 

Vel, da gjør jeg meg klar for jobb, i dag er det min siste dag på Cosmetique. Som jeg har kosa meg der, men nå er tiden inne for nye utfordringer. Jeg tar en miniferie fra jobb og er tilbake - med ett friskt turbohjerte på Overvåg i oktober. Gleder meg veldig :) Inntil da er jeg å finne her i stua mi, på bloggen og på Instagram :) Ønsker dere alle en glad og fin mandag, hvor dere enn befinner dere. Ta vare på hjertet ditt - alt springer ut i fra det! 

 

XOXO

not so much superwoman;) 

 

 

 

 

 

MITT INSTAGRAM


Når jeg ikke er på bloggen, finner dere meg på Instagram @helen sævik #helensaevik

Her får dere dagens outfit og flere oppdateringer enn på bloggen:)

Hurra for Insta-love & Insta-inspiration!

ANGORA SKINN OG PALJETTER



Dagens detaljer er paljetter på rumpa, Sif Jacobs armringer og Michael Kors Tilda på armen, Acne angora pusegenser, skinnjakke og Acne star på beina. Sort og hvitt, en av mine favoritter nå som høsten er her. Bruk sommerskjørtene dine også nå i høst og vinter - kombiner de med lekre strømper fra Wolford og tøffe ankelstøvletter. Superfresht pluss du holder varmen :) 

Fin lørdag:) Nå er det kaffi og ettermiddagskos som gjelder. Ønsker dere alle en kjempefin lørdag og god helg :)

I morgen er det klart for outfits of the week og jeg gleder meg til å vise dere en fantastisk kåpe fra Michael Kors og en mye annet snacks også - stay tuned! 

Kansje en liten sniktitt nå straks? Jepp! Stay dobbeltuned! 

 

 

 

 

JUST NU

Akkurat nå har jeg puttet på knallrød lebestift og synes det er helt ok å sitte ved kjøkkenbordet og jobbe;)
It's red lips friday & sequins - of course;)
Sjokoladefondant i ovnen (ingen boller i ovnen her nei) og ørn rett utenfor vinduet mitt.
Jeg elsker hjemmekontor:)

Gleder meg til å vise dere outfits of the week!
Stay tuned and put on some red lipstick - after all, it is friday!

HAPPY

Ønsker dere alle en nydelig fredag.
Vi drar på photoshoot og deler en sniktitt med dere om litt.

DAGENS STJERNE

Dagens fine på armen er gullstjernen min fra Su Misura. En liten favoritt!

A LOVELY DAY

Som vi har kosa oss i dag:) Kake til frokost, kun vi to på date, familiemiddag og bare kos - og cognac selvfølgelig;)

GRATULERER HJERTELIG MED DAGEN DIN MIN ELSKEDE!!!

ELSKER DEG:*

TODAYS DETAILS

Jepp, jeg har flyttet. Inn i Skappel-genseren min!

Den kan styles opp og ned, idag får den selskap av mine blå Debbieskulls og mitt blå Louis Vuitton + Michael Kors Hamilton i fargen luggage.

Fin tirsdag ønsker jeg dere - det regner og regner! Kansje jeg burde valgt støvler idag??

SKAPPEL-GENSEREN, MED VÅR EGEN TWIST

 





 

Hurraaaa:)

Tusen hjertelig takk min snille snille mamma som har strikket min fine Dorthe Skappel genser!

Under en uke har hun brukt og jeg er superhappy:)

Vi har laget vår egen lille vri på genseren og jeg er superfornøyd!
Vi har strikket ermene litt smalere nede ved håndleddet og valgt å ikke ha splitt i sidene, da kan den også brukes som kjole. Dobbelhurra!

Denne kommer jeg til å bo i!

Tusen takk kjære mamma, jeg er så glad i deg!

MY WEEKEND @ INSTAGRAM

Hvilken helg!

Fredagkveld var jeg så heldig å få være tilstede på the grand pre-opening av den fantastiske utstillingen til Javier Barrios ; Twilight is upon me. Jeg ble blåst av banen av de vakre bildene, rett og slett fantastisk! Ekstra hyggelig å få møte den kjekke kunstneren og høre han fortelle om sine malerier og hans historie. En utrolig dyktig kunstner. Gratulerer Javier! 


Studio Hugo Opdal på Flø har denne helgen besøk av kjekke Javier og jeg oppfordrer alle til å ta turen dit i morgen, en opplevelse verdt å få med seg!
Tusen takk Javier, Hugo, Audun og Rita for en flott kveld:)
Storkosa meg med den storslått kunst, herlige mennesker, nydelig mat og drikke + Moods of Norway shopping. En helaften å minnes!

I dag var det tidlig opp og på Cosmetique jobb, hvilken dag! Fosnavåg stod på hodet, makrellfestivalen ble en kjempesuksess, strålende sol, teltet var fullt av glade mennesker, det ble servert både sushi, cupcakes  fra Bakedilla v/ Silje-Mari Skorpen Nygjerdet - tusen takk for nydelige cupcakes!!! Min nye favoritt er cheesecake-cupcakes, o heaven! De var supergode!
Vi tuttene på Cosmetique fikk servert deilig sushi (Fiskerberg var leverandøren i samarbeid med Fosnavåg seafood) til lunch og dagen gikk i ett! Vanvittig med folk hos oss idag, veldig gøy!
Vi elsker festivaler:)

Nå skal det bakes litt flere kaker, før det ventes storinnrykk hos oss i morgen og feiring av min kjære's bursdag:) 

Sunday is cakeday!

Håper dere har hatt en strålende helg - har du muligheten anbefaler jeg på det varmeste å ta turen til Flø i morgen og nyt fantastisk kunst av Javier Barrios!!

Tusen takk igjen for en herlig pre-opening!

Happy weekend:)

MED HJERTET I HÅNDEN

 

Jeg fikk spørsmål fra en av leserene mine hvordan jeg jobber og hvordan jeg har kommet dit jeg er i dag. Hun lurte på om jeg kunne lage ett innlegg om det, så ett lite innblikk i min "blogg-hverdag" får dere her:) 

 

Jeg tror at for å lykkes med det du driver med, må du ha en intens lidenskap for emnet - i mitt tilfelle klær, makeup, mote og bilder. Du må tørre å satse, selv når verden tror du ikke vil få det til, så stå på og vis de at ingen piller deg på nesen. Jeg har vært heldig og hatt støtte fra min elskede hele veien, han er min adm.dir og fotograf. Han støtter og veileder, gir ris og ros. Min aller beste og viktigeste støttespiller, tusen takk min kjære Eivind, jeg elsker deg! 

Familien min var kansje litt nølende i starten, når de oppdaget at jeg hadde en moteblogg, så forsto de kansje ikke helt hva det gikk ut på og undret seg litt over dette lille universet. Men undringen gikk veldig raskt over til iver og glede - og i dag er f.eks både mamma og pappa mine trofaste lesere. Noe som gleder meg stort! Å ha familiens støtte, er for meg veldig viktig - uansett hva jeg foretar meg, så er det viktig at både foreldre og svigerforeldre går god for det jeg gjør, selv om vi kan ha forskjellige meninger, så er det godt å vite at de støtter og veileder.

Til tider kan bloggen bli altfor tidkrevende, det er lett å miste seg selv inni denne bobblen, det kan bli for travelt - og da er det godt å ha familie som røsker tak i deg og sier at nå må du slappe av litt, for jeg skal ærlig innrømme at når det virkelig har stormet rundt meg med bloggen, når det hagler inn mail og henvendelser - da er det å blogge, svare på mailer og tlf en 24 timers jobb. Men underveis har jeg lært meg å kjenne når nok er nok - og det er viktig å ta en timeout innimellom. Nå føler jeg at jeg har funnet en fin balanse, jeg har tatt ett valg om hvordan jeg vil prioritere tiden min, og jobber mer organisert føler både jeg og de rundt meg.

Dagen starter som den gjør hos alle andre, to små gull skal opp og avsted på skole og barnehage, en typisk morgen starter med lettere kaos (mye mindre kaos når min kjære er hjemme fra havet, thank God!) Når to små gull har startet på sin skole/barnehagedag, da roer jeg helt ned og jobber ved kjøkkenbordet... jeg leser veldig mange blogger, det er magasiner, bøker, kaffi, sjokolade (jeg burde skrive grovskiver...hah) og to pc`er i sving... Jeg finner inspirasjon og planlegger ukens outfit, jeg lager notater, tar bilder av det som inspirerer meg, ett herlig kaos, men veldig moro! 

Jeg har hittil jobbet på både Cosmetique og Overvåg, i tillegg til bloggen. Nå har jeg valgt å si opp min stilling på Cosmetique og blir fra oktober av kun på Overvåg. (Uten noe dramatikk for dere som lurer på det) To dager i uken blir jeg å finne i butikk. Dagene på butikk er gull, jeg elsker å være på jobb og treffe hyggelige mennesker, det er jo også her jeg henter mye av inspirasjonen min. Resten av uken er det hjemmekontor, hjemmekos, oppdrag som "personal shopper" og litt brudestyling/makeup. Kos! 

Da jeg startet å blogge, så hadde jeg ikke noe mål og mening, men etterhvert forsto jeg at dette får jeg til, og i dag er jeg både stolt og glad for å ha blitt snappet opp av både KK og Costume. Veldig hyggelig og inspirerende når det jeg brenner for får annerkjennelse og respekt. Det gir blod på tann! Det å være en helt alminnelig ung dame fra en tare-holme på Sunnmøre, har gjort veien noe vanskeligere å gå, (og jeg har enda en lang vei å gå) det er ikke til å stikke under en stol, at det er jentene fra de store byene som gjør det størst i bloggverden, de er nærmere smørøyet, der ting skjer hele tiden og nettverket er større enn her ute i havgapet. Men desto mer moro når jeg lykkes!

Jeg tror at oppskriften på å lykkes i hvilken som helst jobb må være å aldri gi opp, ha tro på deg selv og stå på. Godt humør. Ingenting kommer av seg selv og det er ingenting som heter "lett-tjente penger!" Jeg har jobbet hardt og målrettet for å nå mitt mål - og jeg setter meg selv stadig nye mål - det er viktig! Vi lærer underveis, heldigvis. Jeg kommer nok til å fortsette å blogge lenge enda, for både hjertet og hodet er fullt av inspirasjon. Idag kan jeg ikke se for meg en hverdag uten mitt lille "mote-univers". Men jeg føler det er feil å kalle bloggen for "jobb" - for meg er bloggen min mitt fristed, mitt glade og litt uhøytidelige univers. 

Uhøytidelig ja! Jeg tror at du må ta deg selv uhøytidelig uansett hva du driver med, ikke være redde for å gjøre feil, og de gangene vi gjør feil, så er det ikke verdens undergang. Vi er da bare mennesker hele gjengen. Humør og lidenskap er viktig. Veldig viktig! 

Så om du går med en liten drøm i magen om å bli blogger, modell, rektor eller konsernsjef, så er mitt råd "just do it!" Det finnes ingenting i verden du og jeg ikke kan få til om vi ønsker det nok. Du vil møte mange utfordinger på din vei, du vil få mange spisse albuer i ryggen, mange spydige tunger vil mene noe om deg, men hva gjør vel det? Så lenge du gjør det riktig og kan stå for det du gjør, så ønsker jeg deg hjertens lykke til - go get them:) 

Legger ved denne fine fine filmsnutten - enjoy!  

 

 

 

 

 

TODAYS OUTFIT: A NEW SKULL-LOVE JUST MOVED IN!













Debbie skull på beina // G-Star denim // Skull genser fra B-Young Overvåg // Alt fra Overvåg & B-Young.

 

Jeg var en lynvisitt innom butikken i dag og joyful joyful, der hadde de pakket opp nye varer, både oppe (B-Young) og nede på Overvåg. 

Denne skullgenseren i angora var en av skattene som ble pakket opp på B-Young og den kom i flere nydelige farger. De ble solgt etterhvert som de ble pakket ut - ikke overraskende synes jeg :)

SUPERFIN & SUPERGOD! Også passer den så fint sammen med mine blå Debbie skulls trøder. Glad? Jepp :) 

 

EYE LOVE YOU

Jeg ønsker meg disse fin-fine øyevippene!

ARMCANDY

Jeg har lett frem igjen gamle skatter og puttet på armen. Husker dere "Sterlinks"? Jeg byttet ut de som var rosa med bare sølv og gull.

Voila, nytt fint armebånd. Armringen og ringen i gull er skatter jeg fant på bikbok til 10,- og 19,- Dobbelhurra!

Ekstra fint sammen med gullnegler synes jeg.

Små, store gleder:) 

 

En annen stooooor glede er at min snille snille mamma har -as we speak - startet å strikke Skappelgenseren til meg, HURRA!!!! Som mamma sa: "Helen, jeg kan strikke den for deg, da er den klar om noen dager... skal du strikke den, så bruker du liiiitt lengre tid." Hun har HELT rett, sannheten er at både mamma og jeg vet at om jeg skulle strikket den selv.... da hadde den aldri blitt ferdig. 

TUSEN TAKK MAMMA MI - I LOVE YOU :* 

Gleder meg til dere får se den ferdig :)

 

 

 

 

 

HVERDAGSLYKKE ER DE SMÅ, STORE TINGENE

Just nu koser jeg meg! God morgen Norge på tv'en, kaffi i kroppen og koppen, ute stormer det og solen skinner, o' vestland vestland!

Hjemmekontor er det beste som finnes, omgitt av de jeg elsker mer enn noe annet, friske blomster, duftlys (Nille har noen kjempegode) og det stormer ute.
Akkurat her er det jeg finner mest inspirasjon:)

En familie jeg tenker ofte på er Ylva's familie... Ylva er en vakker jente på 6 år som er rammet av kreft.. Gjennom facebook, får vi følge familien i opp og nedturer.

Jeg ønsker å minne mine lesere på noe som pappa'en til Ylva sa her en dag:
"når var det sist du tenkte; så herlig, jeg våknet idag også, du tar av deg dynen og setter begge beina på gulvet, du har to bein du kan gå med. Ser ut av vinduet og er takknemmelig for at du kan se den fine solen som nettopp har stått opp...starter du dagen slik, så er jeg helt sikker på at andre ting blir helt uvesentlig, selv om du ikke dro avgårde med lottogevinsten, så er du mye heldigere!" Husk det dere:)

Mamma'en til Ylva sa det også så fint... "Hverdagslykke er å sette pris på de små tingene og nyte hver eneste stund. Dette kaller vi hverdagslykke."

Vi har alle mye å lære av denne sterke familien. Husk å være takknemmelig for de små, men store tingene i hverdagen.

Ønsker dere alle en fin dag, og en ekstra fin dag ønsker jeg Ylva og hennes familie:)




TODAYS OUTFIT





Acne star shoes // baggy-pants // old sweather // Michael Kors bag // Hemisphere scarf. 

 

Jeg som trodde høsten hadde slått til for fullt, kledd meg i ull og holder på å stryke med av varmen! Jaja, vi får legge bort ull noen uker til og satse på en "almost fall" garderobe så lenge :) 

 

Ønsker dere alle en fin mandag så lenge, helst uten ull! 

DETTE TRENGER DU TIL EN BASISGARDEROBE

 

 

Jeg brukte hele gårsdagen på å rydde i klær, smykker, jakker og sko, men nå er det virkelig på stell igjen! Det er lurt å få ett godt overblikk av garderoben din nå som høsten nærmer seg/er her. Du kan sikkert pakke bort mye fra sommergarderoben, men der finnes garantert plagg som du kan ta med deg inn i høsten og vinteren. Jeg gir dere noen hint her, så kan du skape deg en kjekk basisgarderobe. 

 

BASISPLAGG TIL GARDEROBEN DIN KAN VÆRE:

 

BLAZER - bruk blazer til hverdags og fest. 

SKINNJAKKE - kan brukes til ALT!

DEN LILLE SORTE - tips: den dresses opp og ned alt etter anledning.

DENIM - legg litt penger i gode jeans

EN SORT "FIN-BUKSE" tips : Cambio baggy bukser - we love them! 

SHORTS - til høsten bruker du strømper til. 

SKJERF - Hemisphere og Mala Alisha - vi elsker! 

SINGLET - brukes inni blazer eller skinnjakka. Varier med tilbehør.

PUMPS - redder alle antrekk! 

VESKE - have fun, go mad! 

ANKELSTØVLETTER - Acne og Debbie har så mye fint denne sesongen

TILBEHØR - smykker, klokker, armbånd, ringer, ørepynt og brosjer. 

 

NOEN TIPS: 

Legg frem smykker, ringer etc, finn fine skåler og fat for oppbevaring. Det er enklere å se hva du har når det ligger/henger fremme. 

Samle skjerf på en plass, har du mulighet til det, så heng de på en stang som du fester til veggen.

Har du fine bokser liggende? Bruk de som små smykkeskrin, men uten lokk, så du ser hva som er i.

Sett frem de fine parfymeflaskene dine, de er dekorative. 

Lag små "utstillinger" av favorittene dine dersom du har mulighet til det. Her kan du bruke alt fra små søte skåler til store sølvfat, speil er også veldig fint som underlag. 

Sett skoene dine også på klerommet - sammen med blazere og skinnjakker. Da er det mye enklere å sette sammen ett helt antrekk. 

 

Jeg deler med dere her hva som er mine absolutte favoritter, en god basisgarderobe er viktig. Håper du finner litt inspirasjon til å ta fatt på din egen garderobe og organisere den :) Sett på musikk, ta med deg en kopp kaffi og kast deg i det, det er gøy - og du oppdager mange glemte skatter underveis :)

 

HUSK Å TENKE NYTT, PRØV NYE KOMBINASJONER OG IKKE VÆRE REDD FOR Å BRUKE "FEST-PLAGG" TIL HVERDAGS! 

 

 

Samle alle skjerf på ett sted, da har du en fin oversikt over fargene. Psssst! Jeg har endelig fått hjem min knalltøffe "sparkling bra" - stilig under de fine linskjortene og silkeskjortene fra Acne. NB! Know how to wear it: DRESS LADYLIKE - KNOW YOUR AGE - DO NOT DRESS TRASHY!

Samle veskene dine, heng gjerne frem dine favoritter. Dekorativt og fint. Den fine gullvesken som henger nederst er en skatt jeg fant i mamma`s wic - og nå er den jammen meg på ferie hos meg for en liten stund. Elsker den!  

 

En god basisgarderobe synes jeg er plagg i nøytrale farger. Lett å kombinere. Jeg velger ofte hvitt, creme, grått, beige og sort til basis.

Skjorter - singletter - skinnjakker - blazere - denim. 

Mine favoritter er Acne og FWSS! Enkle og fine i snittet, uten noe stæsjh på og holder seg fine. Ett godt tips er å legge litt penger i basisgarderoben din, da får du plagg som varer lenge. 

Jeans! Tips: Sort, hvit, beige, blå og en sprek farge ( Elsker den nye vinterrøde fra Acne!) Fin jeans og "boyfriendjeans" - da har du noe til enhver anledning.

Skinnjakka og blazeren kan brukes til alt - til søte kjoler, den lille sorte, til jeans, absolutt alt. 



Favorittvesker! Jeg faller alltid tilbake til disse godbitene fra Michael Kors. Du finner de i butikk nå. 

Ett par sorte ankelstøvletter kan også brukes til alt, til både kjoler og jeans. Denne modellen fra Acne; "Star" er veldig behagelig på foten og jeg elsker detaljene! 

Sett frem parfymene dine, husk å oppbevare de utenfor sollys og ikke for varmt eller kaldt. (IKKE i kjøleskap og IKKE opp på baderomsinnredningen) 



Ikke gjem bort fine smykker i smykkeskrin, men legg de frem i fine etuier, gjerne uten lokket på, da ser du lettere hva du har. 

Jeg trodde aldri jeg skulle bli noen stor tilhenger av vesker av denne typen, men jeg skal aldri si aldri. Nå går jeg på evig jakt etter vesker med fine lenker. 



Bruk gjerne flere smykker på en gang - disse er noen av mine favoritter - og gjerne alle på èn gang. Og dilla på gull om dagen - jepp :)

Det ER gull alt som glitrer. Her er alt fra 5 ,- pynt og oppover. Husk at det er lov å blande dyrt og billig, sølv og gull, tøft og fint. 

 

Håper dere fann litt inspirasjon til å ta fatt på høstgarderoben. Fortsatt fin søndag dere - straks "OUTFITS OF THE WEEK" 


 


 

 

CANDY & FLOWERS

Mestergrønn har masse fine blomster om dagen! Roser og solsikker pynter opp i hjemmet hos oss til helgen. Og godteri selvfølgelig;) 



Disse fine salt & pepper børsene gjør meg så glad ;) Supersøte og dekorative! 

Ønsker dere alle en fin lørdagskveld - tenk at det er 1. september i dag. Det er under tre mnd igjen til butikkene er julepyntet og julerushet starter! Note to myself: I år skal jeg være tidlig(ere) ferdig med julegavene. Tiden flyr av sted og jeg gleder meg over høsten som er her, koselig å fyre i peisen, tenne stearinlys og bake sjokoladefondant når det regner ute - det er kos det!  

Nå er det bestilt mamma`s hjemmelagde pizza til kveldsmat, det blir Melodi Grand Prix junior på full guffe - gleder meg:) 

God helg dere! 

 

 

 

GOLDEN NAILS = GOLDEN SHOES

Golden friday it is! 

Fèmen min med gulldetaljer vil ikke helt gi seg med det første. Den artige ringen fant jeg på ett reste-stativ på bikbok til 10,- 

Elsker min svarte Michael Kors. En ny favoritt! Hurra:) 



Gårsdagens antrekk:

Hoss Intropia paljetter på beina // G-Star boyfriendjeans // Acne t-shirt (new in) // Michael Kors veske (new in) 

 

Ønsker dere alle en fin lørdag så lenge, og sees i morgen til "outfit of the week". 

 

 

 

 

Helensaevik.blogg.no

Helensaevik.blogg.no

35, Herøy i Møre og Romsdal

Blogger og modell. Jobber hos Overvåg Ulsteinvik. Motebutikk i hjertet av Ulsteinvik. Vi fører kjente merker som Acne, FWSS, Michael Kors, Gant, Tiger of Sweden, Marc Cain, Filippa K, Swims. For henvendesler helen.sobee@yahoo.com

hits