HelenSaevikFashionBlog »

MED HJERTET I HÅNDEN

"Koma-blanding!" Nei, det fungerer absolutt ikke sånn at du går i koma.. heller den rake motsetningen av koma vil jeg si. Det er dette idrettsutøvere (i denne husholdningen: ekstreme fjellklatrere, les igjen: det er IKKE meg det er snakk om... jeg hadde vel tett på pusta om noen tok meg med på en ekstrem fjelltur!) putter i munnen for å få energi under harde fysiske påkjenninger. Jeg fant posen jeg... og den er snart tom... Nøtter, sjokolade og rosiner. Perfekt sammen med et glass rødt - som også sies å være godt for hjertet. Et glass er vist nok bra for hjertet, to er ikke så bra, tre er bare dumt. Faktisk. 

Ikke vet jeg helt hvor jeg starter, men hjertet renner over, og da er det på høy tid med et hjertesukk igjen.

Dagene flyr i fra meg, og jeg skulle hver eneste kveld (les natt) ønske at døgnet hadde bare litt flere timer. I det jeg kryper under dynen, langt over midnatt, heller nærmere når solen står opp igjen, så sier jeg: "Hærrlighet kor godt det e å legge sej, ka ej ikkje gjer ditte oftare for?!" Jepp. Lakenskrekken er intens for tiden, jeg skal være den første til å innrømme det. Kanskje har det noe å gjøre med at det er sommer, eller jeg rett og slett elsker å leve, så jeg har ikke lyst å sove bort den lille tiden jeg har fått tildelt? Nei, jeg har jo fått litt vett etter 34 år på baken, så jeg vet jeg må sove, men akkurat nå, så er øynene på vidt gap pga altfor mye "koma"-blanding. Anbefales ikke etter barne-tv. 

Jeg har hatt en utrolig fin dag, jeg har storkosa meg på jobb, spist nydelig middag og drukket kaffi med familien min, en perfekt dag når jeg tenker meg om. Jeg føler meg utrolig heldig, på veldig mange måter! Jeg har fortalt mennesker som betyr utrolig mye for meg at de er en viktig del av livet mitt, fordi jeg mener at sånne ting må vi si, det er viktig å fortelle hverandre når vi setter pris på noe eller noen. Jeg er så heldig som har så gode mennesker i livet mitt. Noen ganger blir jeg så redd at jeg skal aldri våkne i morgen, og ha glemt å fortelle de jeg er glad i hvor mye jeg setter pris på de! 

Jeg er virkelig en livsnyter, til fingerspissene! Jeg kan sitte i bilen på vei til jobb.... jeg er dama-i-pajeroen-pittelitt-over-fartsgrensa-som-tuter-på-tyskerene-som-alltid-må-ligge-midt-i-veien-i-altfor-liten-fart-med-røyk-og-kaffi-synger-av-full-hals-strekningen-fosnavåg-ulsteinvik-mellom-klokken-0925-og-0950. That`s me! Well, der sitter jeg og elsker livet, hater turister som ikke kan komme seg av veien, ler, kjefter, og plutselig så gråter jeg, i ren takknemmelighet over noe så enkelt som livet. Det kan være noe så tullete som at jeg ser en andefamilie på tur, eller en bestemor som venter på bussen.... Om jeg er gravid eller i overgangsalderen og full av hormoner? Ikke vet jeg, jo jeg vet at jeg iallefall ikke er gravid (!!) jeg bare elsker livet kommer jeg plutselig på, og kommer sangen "forever young" med Brandie Carlile på spilleren? Ja da er det tett katastrofe om jeg først er i DET hjørnet. Da renner tårene. Ikke fordi jeg er trist, men fordi jeg er takknemmelig for at jeg lever og at jeg er frisk! Noen spurte meg om jeg kunne ha spørsmålsrunde på bloggen min, sånn at dere får lære meg litt bedre å kjenne... jeg svarte nei... og ler av meg selv akkurat nå! Spørsmålsrunde er unødvendig, mine "med hjertet i hånden innlegg" leverer absolutt alt om hvem jeg er... Gørrsentimental kvinne, men godt humør altså, tidlig i 30årene. Billmrk: Elsker livet! 

Men den siste tiden har det blitt lite eller ingen blogging, jeg har gått litt i feriemodus, selv om jeg ikke starter på ferien før om en liten mnd. Men så har jeg ikke hatt lysten til å blogge heller for å være helt ærlig. Noen dager er bare ikke så morsomme som andre, og den siste uken har vært litt sånn. En snill tante har gått bort, du kjenner på smerten over at noen du bryr deg om er i en intens sorg... du blir minnet på de tidligere dødsfallene i familien dette halve året, og tro meg, vi har hatt klippekort i kjærka! Det var tilslutt sånn at minstemor i hjemmet sa: "Mamma! I neste begravelse SKAL jeg sitte på gangen! Jeg orker ikke flere begravelser!" Ja jentene mi.. kunne mamma beskytte dere mot all smerte, så hadde jeg gjort det, men sånn er nok livet. Vi mister noen vi er glad i, vi må takle en sorg som virker helt total. Vi må stå oss sterke. Vi må og vi skal møte motgang. Motgang, sorg, smerte, alt dette gjør oss til sterkere og bedre mennesker. Det tror jeg!

Dette halvåret har vært viktig for meg, jeg har åpnet øynene og sett at jeg lever kun èn gang, livet kan dessverre bli tatt fra oss så altfor raskt. Den eneste garantien vi har, det er at om vi tror på en bedre morgendag, så har vi gjort vårt aller beste. Og jeg tror, eller jeg vet - jeg vet at dagen bringer meg aldri mer enn jeg kan bære, og jeg vet at med hjertet på rett sted, så finnes det ingenting i verden jeg ikke kan takle. Motgang gjør oss sterke, jeg har iallefall lært at selv om de jeg er glad i dør, så er de fortsatt rundt meg, bare jeg kjenner etter. Og hvor takknemmelig jeg er for det? Evig! Selv om jeg savner så jeg holder på å rivne, så holder jeg hodet hevet, ikke for høyt (da går jeg bare på en kjempesmell) men akkurat passe høyt til å beskytte meg selv og de jeg er glad i. Akkurat passe høyt til å være menneske og medmenneske. Jeg tror jeg kanskje har funnet en gyllen middelvei. 

Jeg har det siste halvåret valgt bort og lagt til. Er livet egentlig et matematikkstykke? Noen ganger føles det slik. Vi skal få dagen vår til å gå opp. Men hva er det vi stresser med... Har vi hastverk egentlig? Vi glemmer jo å leve! Vi haster oss gjennom dagene for å komme i mål med dagens gjøremål. Hvilken idioti! Jeg tror vi må stoppe opp litt igjen og kjenne etter hva vi ønsker å utrette denne lille tilmålte tiden vi har. Jeg har tatt valg som er viktige for meg og for mine. Av den enkle grunn at jeg lever bare en gang her på jorden og jeg akter å gjøre det jeg synes er best for mine og meg selv, hver eneste dag. Jeg skulle helst leve evig her på jorden om jeg fikk velge. Jeg har så mye på hjertet, jeg har så mye jeg vil gjøre! Om helse og humør består, så blir jeg en særdeles gammel skrullete dame - med blogg!!! Jeg slipper ikke taket i livet, tro meg. "Life is a short trip...." synger Carlile. Hun har rett. Faktisk. Jeg skal leve hvert sekund og gi blaffen i matematikken.

Jeg har fått så mange fine mail denne uken, og jeg har lyst til å takke dere alle med noen ord fra hjertet. Jeg er først og fremst så utrolig ydmyk over tillitten dere viser meg, ved å dele personlige historier og opplevelser med meg, jeg tror ikke dere helt vet hvor mye dere rører meg med ordene deres. I kveld satt jeg meg rett ned og gråt.... En mail jeg har fått betyr mer enn jeg kan forklare! Når et menneske takker meg, lille lille meg, for livet sitt.... da blir det utrolig sterkt for meg, og jeg skal ærlig innrømme at jeg foldet hendene i en stille bønn. Hvordan kan jeg få takke deg? Min takk vil være en klem, jeg tror at en klem kan si mer enn ord, om jeg er så heldig at jeg møter deg en dag. 

Jeg kan kanskje være et forbilde når det gjelder mote og humør, men når noen takker meg for livet sitt... da betyr mote og humør niks nada nothing! Livet!!! Jeg som elsker å leve, jeg elsker hverdager og festdager, jeg elsker ekte mennesker som gir av seg selv, jeg elsker familien min og vennene mine... selve livet! Nei nå tørker jeg en tåre igjen (mange faktisk OG har tatt en røyk - begynn aldri å røyke!!! Hvor var jeg....) Når noen takker deg for inspirasjon og hverdagsgleder, da gråter jeg av takknemmlighet, men når noen takker meg for livet, da gråter jeg av både medlidenhet og takknemmlighet. 

Jeg håper at alle mine lesere vet at akkurat DU som leser dette er så viktig for så mange! Om dere synes livet er vanskelig til tider, så tro meg; morgendagen blir litt bedre. Jeg kan aldri love dere at den blir helt bra, men jeg kan love dere at om dere står opp med den innstillingen at i dag skal jeg gjøre noe positivt, da vil dagen din bli bedre enn gårsdagen. Ha tro på deg selv, vit at du betyr noe, vit at du kan gjøre en liten forskjell. Ikke la mennesker som er egoistiske ødelegge dagen din, ikke la misunnelse tråkke på deg, ikke la janteloven regjere, vit at nettopp du er helt spesiell. Gå ut og se på verden med nysjerrige øyne, pust og kjenn etter hvordan verden lukter. Smak, føl, lytt... lev hvert sekund av dagen din. Jeg kan ikke love deg at den blir fri for smerte, men jeg kan love deg at den blir litt bedre enn gårsdagen.

Jeg tar fatt på min morgendag med ydmykhet. Det er begravelse og jeg gruer meg til det... men jeg vet at jeg vil mestre det. Det blir mye tårer, mange tanker, mange varme klemmer. Men etter endt dag, vil jeg være rikere, fordi jeg mestret en vanskelig dag. Må din dag bli veldig fin, ta vare på deg selv og de du er glad i <3 

Livet, selve livet. 

 

Snille tante Britt, fred over minnet ditt og på gjensyn <3 

 








 

 

Ingen kommentarer

Lise_333

05.07.2013 kl.02:09

Nå har jeg lite annet å gi enn en klem over nettet, og et <3 .

Dere er sterke.

Audhild Remøy Talset

05.07.2013 kl.09:12

Kjære deg

Takk for eit vakkert, sant og ekte innlegg. Gode dagar - vonde dagar - og alle desse dagane er med og lagar vår historie. Tenker på dokke i dag, og sender ein varm klem.

Ova

06.07.2013 kl.03:36

Hei Helen,

Du skriver så fint. Det er så sårt å miste nære slektninger. Har selv opplevd det. Gråter fordi vi savner dem og ler over morsomme situasjoner og minner vi har hatt sammen.

Tenker på dere. Klem fra mæ i Nord-Trøndelag.

Marit

06.07.2013 kl.06:19

Tusen takk for ærlegheita di og kloke ord! Lukke til vidare med bloggen og livet ditt! Med ei slik innstilling kjem du til å få eit godt liv vidare!

Skriv en ny kommentar

Helensaevik.blogg.no

Helensaevik.blogg.no

34, Herøy i Møre og Romsdal

Blogger og modell. Jobber hos Overvåg Ulsteinvik. Motebutikk i hjertet av Ulsteinvik. Vi fører kjente merker som Acne, FWSS, Michael Kors, Gant, Tiger of Sweden, Marc Cain, Filippa K, Swims. For henvendesler helen.sobee@yahoo.com

hits