HelenSaevikFashionBlog »

I`VE GOT A HEART AS LOUD AS LIONS - SO WHY LET MY VOICE BE TAMED (Med hjertet i hånden!)

Et hjerte som kjenner meg bedre enn de aller fleste mennesker her i verden sa til meg i dag, "Helen, denne sangen er deg!" Jeg ble rørt til tårer, fordi denne nydelige bestevennen min kjenner meg på godt og vondt, fordi dette ER meg, fordi han vet at jeg er aldri redd for å si akkurat hva jeg mener, jeg er meg selv, fullt og helt, til fingerspissene. Gjennom bloggen har jeg fått klengenavn som hun "fritttalende", "hun med hjertet i hånden", de som kjenner meg vet at jeg har et hjerte for mine, jeg kan gå gjennom ild og vann for mine bestevenner og min familie. Jeg vet at jeg kan flytte fjell om jeg vil. På rett faktisk.

Jeg har alltid hatt mye på hjertet, kanskje ikke alltid sagt akkurat det jeg har lyst å si, mest for å skåne andre... Gjennom bloggen har jeg hatt min lille faste spalte "Med hjertet i hånden" og "Helen sier ting hun ikke bør si".... her har jeg sagt mye, for mye i følge noen, og for lite i følge de som virkelig kjenner meg. Jeg har blitt oppfordret til å ta opp tema som er tabu, tema som ingen tør snakke om. Og jeg gjør det med den største glede og selvfølge. Om jeg er redd for hva dere vil si? Ikke litt en gang! Jeg rådfører meg med mine nærmeste om jeg er i tvil, og aldri har de stoppet meg i å tale direkte fra hjertet. Så til mine aller nærmeste familie og bestevenner; Tusen tusen takk <3 

Jeg kunne veltet fjell med mine ord her på bloggen om jeg ville. Jeg kan gjøre en forskjell. På samme måte som du kan gjøre en forskjell, enten ved å spre dine egen ord videre eller ved å dele mine ord de gangene du er enig med mine utblåsninger. Noen ganger blir jeg overrasket over fordommene som fortsatt finnes her ute i havgapet. Mennesker som kommer bort til meg og sier: "Hun.....er såå begeistret for bloggen din når det er kun vi to tilstede, men i det hun kommer på klubb, så snakker hun nedlatende om bloggen din... jeg synes det er så ekkelt....." Jepp, der har dere oss, ufordragelige og misunnelige. Janteloven har nok ikke sluppet helt taket i oss. Men la den herje, bare ikke la den herje så lenge at den ødelegger for dere selv... det ville være trist hva? Det er noe som heter "Karma".

For vi er redde.... Redde for å skille oss ut i mengden, redde for at "de rette menneskene" ikke skal godta oss. Men hvem er "de rette menneskene" egentlig? Er det hun som har flest venner, han som har den rette jobben, hun som er litt rar... er det henne du holder mest sammen med, for da føler du deg selv på topp? Det finnes ikke ett eneste menneske i verden som "er rett". Om du tenker i disse baner bør du komme deg ned fra din høye hvite hest, stikke fingeren i gjørma og se deg om! Slutt å døm mennesker ut i fra jobb, klær, hudfarge, fremtid eller bakgrunn! 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er så glad for at jeg skiller meg ut i mengden. Ja, ikke bare at jeg er to hoder høyere enn de fleste (!) men jeg tør være meg selv på godt og vondt. Et vakkert hjerte kom til meg på jobb en gang og sa: "Helen, du må ha hatt en fantastisk oppvekst du som er så full av kjærlighet"... jeg ble veldig rørt og takket. Jeg har ofte tenkt over ordene til denne damen, og jeg tenker at ja, jeg har virkelig hatt en fantastisk oppvekst. Men den har ikke vært rosenrød. Jeg har opplevd nok kjærlighet og nok svik til å bli akkurat den jeg er i dag. Jeg har opplevd nok støtte og avvisning til å tørre å stå fullt og helt i meg selv, jeg har lært meg at jeg er bra nok akkurat som jeg er. Om jeg er lang eller kort, tykk eller tynn, spiller ingen rolle. Jeg er som jeg er. 

Noe som får meg til å tenke på noe morsomt vi satt og snakket om i dag, en samtale om det å være seg selv resulterte i mye latter. Jeg har foreksempel alltid vært lang og tynn og jeg får nesten daglig kommentarer om at jeg er såå tynn! Til tider må jeg innrømme at jeg blir en smule lei av alle disse kommentarene - da jeg faktisk spiser som en MANN! Men jeg orker ikke forklare til Gud og enhver mann hva jeg spiser, hvorfor skulle jeg det? Så hva svarer jeg da... når noen gang på gang påpeker at "du er så tynn, spiser du ikke, er du syk, har du det ikke så bra Helen???" La oss avkrefte alt her og nå ok? Jeg spiser og drikker som en MANN, og til dere som også lurer på om jeg stikker fingrene i halsen!? NOPE, det gjør jeg absolutt ikke - det må være kun de gangene jeg har drukket for mye champagne og går tilkøys på stigende bobbler - da kan det skje at dama tror at hun holder på å dø fordi hun må spy! 

Men la meg fortelle hvilken konklusjon vi kom frem til i dag. Tenk over situasjonen om jeg svarte deg neste gang du kom til meg og sa" Helen! Nå har du altså blitt tynn. Du har verken lår eller rumpe lengre!" Hva om jeg da svarte: "Gudrun! Nå må du ikke legge på deg noe mer, du har blitt litt dryg over hekken...." Jepp, hva om? Jeg tror du hadde fått hakeslepp, jeg hadde nok fått meg en real latter - før jeg hadde angret som en hund på at jeg hadde såret deg. Men sånn er det, det er "lov" å bemerke at noen er skrekkelig tynne (til opplysning er BMI`en min i kategorien NORMALVEKT) men det er totalt forbudt å bemerke at noen er godt i stand. Vi er som vi er dere, vi kommer i forskjellige innpakninger :) 

Og til mailen jeg fikk for noen dager siden, brevet fra jenta som har blitt mobbet. Jeg har i dag tatt en telefon til mor til jenta som i dette brevet blir beskrevet som mobberen og vi har etter ønske fra mor fjernet innlegget da datteren og familien til datteren ikke kjenner seg selv igjen i alt som blir beskrevet. Jeg siterer mor: "En sak har alltid to sider", og som jeg sa til henne at er det ønske fra dere om at innlegget blir fjernet, så gjør jeg det. Derfor er det fjernet. 

Bygdedyret "SLADDER" lever i beste velgående og det skal være sagt at hverken mor eller datter forsto at det var "de"  det ble fortalt om. Jeg sa klart og tydelig i fra til mor at jeg ikke viste hvem vedkommende var og vi hadde oss en lang samtale - real og ordentlig for de som lurer (og det er garantert en del!)

Som jeg kommenterte på en kommentar under innlegget: Det er ikke navngitt hverken jenter, skole, by eller bygd, ei heller lærere i dette skrivet fra jenta som ville fortelle sin historie. Jeg står støtt i min sak om at historien til en som føler seg mobbet skal få lov å bli hørt da ingen er navngitt. At folk slarver og navngir står jeg overhodet ikke tilrette for. Det må de som har navngitt stå til rette for! 

Jeg sa også til mor i denne saken at mitt høyeste ønske er at de dette gjelder setter seg ned sammen for å snakke ut og kanskje løse konflikten. 

 

You've got the words to change a nation
But you're biting your tongue
You've spent a life time stuck in silence
Afraid you'll say something wrong
If no one ever hears it how we gonna learn your song?
So come on, come on
Come on, come on
You've got a heart as loud as lions
So why let your voice be tamed?
Baby we're a little different
There's no need to be ashamed
You've got the light to fight the shadows
So stop hiding it away...

Tusen hjertelig takk for "sangen min" 

I do got the heart as loud as a lion and I will never let my voice be tamed <3 

 

 

 

Ingen kommentarer

laila Frøystad Tjervåg

20.05.2013 kl.08:30

Flinke Helen :) du skrive so bra !!!

Julie

20.05.2013 kl.16:04

Kjære Helen. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte eller hva jeg skal si, men jeg kan starte med at: du er ei helt fantastisk dame! Jeg har lest bloggen din en god stund nå, etter at jeg tilfeldigvis kom over den, og gud så glad jeg er for at jeg gjorde det, for du har gitt meg så mye gjennom den! Du er herligheten selv, og du skriver rett fra hjertet: jeg digger det, og jeg digger DEG! Ikke bare er du helt gorgeous, men du har også en personlighet(slik du fremstår her hvertfall:)), som smitter over på mitt humør og jeg tar meg selv i å smile når jeg leser dine mange fine ord, og blar meg gjennom din fantastiske garderobe. Du beviser gang på gang at kunnskap og intelligens godt kan kombineres med et vakkert ytre!! Fortsett på denne måten, jeg vil være fast leser fra ende til annen :)) Kos deg i sommervarmen, stor klem fra meg <3

Nabokona Anett

21.05.2013 kl.21:37

Hei Helene. Veit du, sidan eg leste bloggen din i går kveld har eg hatt ein vond klump i magen . Ikkje fordi eg ser på meg som ein del av det sladrande bygdedyret, men fordi eg er ei nabokone som bryr meg djupt og inderleg, så inderleg at det gjer vondt. Eg kjenner begge desse jentene som du har blogga om, foreldra deira, veit nyansar som du ikkje kan få med deg fordi du berre har tilgong til ein liten del.

Ingen er på nokon måte født med retten til å mobbe, trakasere eller behandle nokon som mindre verd, det er forkasteleg. Ingen har rett til å kalle seg eit offer for så å båberope seg retten til trakasere andre, det er forkasteleg. Ingen har rett til å ta på seg ei moralsk "kappe" å plasere menneske i notidas gapestokk forkledd som ein blogg, det er djupt forkasteleg.

Ein kan ikkje få ei nærare offentleggjæring utan å bruke navn, kall det gjerne bygdedyr og slarv, men her Helene har du passert ei usynleg grense, ikkje berre med eit steg men ei heil mil, begge jentene og deira familier er her offer for ei offentlegjering. Mobbesaka som du har lagt ut bidreg ikkje til løysing men skaper vanskelege knutar, det slår meg at blogginnlegget dit(som du har sletta) framstår som den største mobben, ei kjempetrist sak for alle. Eg har lese innlegg av deg tidlegare du skriv mykje som er bra og godt meint,vi kan alle trå feil, eg håper du her ser at du har trakka langt over.

Du er nok ei løve som ikkje let seg temme, men det gir deg ikkje retten til å brøle:) Eg for min del har aldri vore så frittalande før, men det er fordi eg har ein vond klump i magen.

Helensaevik.blogg.no

22.05.2013 kl.01:05

Nabokona Anett: Hei Anett.

Det er en ting dere må huske på: Hverken mor til den DERE refererer til eller andre nære i deres omgangskrets FORSTO at dette var deres barn det var snakk om FØR DERE påpekte det.
Jeg har delt en anonym historie. Som flere har sagt i kveld: Det kunne like gjerne være noen fra Oslo det var snakk om, for ingen navn er opplyst.

Om DERE velger å la jungeltelegrafen gå og snoke frem i hvem dette er, så er det som jeg sa til mammaen også : er dette noe som burde tas opp med dere.
Jeg har fått utallige henvendelser i kveld på at jeg burde aldri ha slettet innlegget, men da noen føler seg støtt, så valgte jeg å gjøre det.

Jeg har sagt hele tiden at dette er historien til en jente, jeg presiserer i starten på innlegget at dette er jentas historie og ingenting er lagt til eller tatt bort fra den opprinnelige historien. Dette er hvordan et menneske har følt en sorg på kroppen UTEN å navngi noen.

Ja Anett, jeg er nok en løve som ikke lar seg temme, men jeg passer alltid på å holde saker som kommer herifra anonyme, hva dere gjør dere opp om meninger og navn og dikter opp,legger til, tar i fra, det kan ikke jeg stå til rette for.

Flott at du er taler fra hjertet!

Helen.

Skriv en ny kommentar

Helensaevik.blogg.no

Helensaevik.blogg.no

34, Herøy i Møre og Romsdal

Blogger og modell. Jobber hos Overvåg Ulsteinvik. Motebutikk i hjertet av Ulsteinvik. Vi fører kjente merker som Acne, FWSS, Michael Kors, Gant, Tiger of Sweden, Marc Cain, Filippa K, Swims. For henvendesler helen.sobee@yahoo.com

hits