HelenSaevikFashionBlog »

MED HJERTET I HÅNDEN

En utrolig spesiell dag er snart over og jeg kjenner hjertet boble over av ord, tanker og følelser...

Jeg har grått ett helt hav av tårer siste uken. Kanskje mest alene.... men også sammen med de jeg er glad i. Jeg har grått så jeg har nesten mistet pusten, men samtidig har jeg hatt en inderlig ro. En ro som gir meg styrke til å se alt litt utenifra. En ro som jeg ikke helt kan beskrive.... det er min styrke. En tante jeg er så glad i sa det så godt i dag; "Hvor henter du styrken din fra Helen, du som har så lett for å både le og gråte"... tante kjenner meg hun, hun vet at jeg har fole lett for å le, gjerne på steder der jeg ikke burde le, men jeg har også så lett for å felle noen tårer. Jeg har så lett for å gråte... Vi er veldig like du og jeg kjenner jeg. Og det er jeg glad for... veldig glad! 

Av jord er du kommet - til jord skal du bli. Jeg hater intenst denne setningen.... til jord skal du bli? Jeg rives i tusen biter innevendig når jeg hører denne setningen! Den er brutal og den knekker meg hver eneste gang! Og det har vært "noen ganger" den siste tiden. I løpet av ett og ett halvt år har jeg mistet min kjære fadderjente Miriam, kun 6 1/2 år... lille engelen vår. Ikke en dag uten at vi tenker på deg, ikke en dag uten at jeg ser på bildet av deg og synes fortsatt at Gud er en grådig urettferdig mann!!! Hvorfor tar han små barn, unge mennesker? Ikke misforstå meg, det er like brutalt når eldre mennesker forlater oss, men jeg vil så gjerne at vi skal få leve, oppleve hele livet, hele spekteret livet byr på.... barn, barnebarn, oldebarn...  dette året har jeg mistet min snille og så inderlig gode bestemor, en tante og en svoger. Min svigerinne sa så fint i talen sin i dag; "jeg trodde jeg hadde fått nok....." Hun har så rett.... Men der er et godt ord som sier: "Som din dag er skal din styrke være." Vi får ikke mer enn vi kan bære. Det er min magre trøst når alle rundt meg savner og kjenner en intens smerte i hjertet. Når mitt eget hjerte føles tomt, da vet jeg innerst inne at dette går bra, jeg får ikke mer motgang enn jeg kan bære. Og motgang styrker oss. Motgang gir oss en tung, men sterk baggasje å ta med oss i livet. En veldig viktig baggasje. 

De som kjenner meg, de vet at jeg tror, og jeg tror sterkt. Jeg tror på så mye. Mest av alt tror jeg, eller jeg vet... jeg vet at en gang møtes vi igjen. På dager som dette, så er troen så ekstra viktig for meg. Jeg tror så inderlig at det venter noe godt for oss. Jeg sier aldri adjø... jeg sier alltid på gjensyn. Det sa min kjære bestemor også da hun forlot oss... "vi sier ikke adjø Helen, vi sier på gjensyn." Jeg har hjertet litt på utsiden, alltid. Noe som gjør at jeg har brent meg mange ganger, men det er også en egenskap som gjør at jeg opplever så mye godt i livet mitt! Det er så viktig å ha hjertet litt på utsiden, tørre å være tilstede. Tørre å vise følelser. Men også være sterk når det er behov for styrke. Dette er ørnen i meg. 

"......og de som har ørnen som totem, trenger å være involvert i skapelsen og må være villig til å oppleve det ekstreme. Vilje til å bruke sine evner selv om det skulle bety å bli litt "brent" når du streifer høyt opp mot solen og du må ha vilje til å søke opp dine sanne følelser. Et krevende totem, men ett som gir deg uendelig mye tilbake ved reisens ende. Dens fire tær minner deg på å holde kontakten med bakkenivået også når dine vinger er utspilt. Dens klør minner deg om å gripe de jordlige fenomener. Dens skarpe nebb lærer deg når du skal snakke, hvor mye, og med hvor mye kraft."

Jeg tror at vi har en 9.kraft i oss, et totem. Min kraft er ørnen. Jeg har alltid vært fasinert av ørnen og dens kraft. For noen år siden fikk jeg et nydelig smykke av en vakker dame jeg har blitt veldig glad i, Camilla Prytz. Ørnen min som symboliserer alt jeg tror på og står for. Ørnen har vist seg i livet mitt så lenge jeg kan huske. Fra jeg var et lite barn har ørnen vært nær meg, og spesielt nå i voksen alder, da kommer ørnen og viser seg for meg. Og tro meg, jeg ser etter ørnen hver eneste dag.... det går aldri en dag uten at jeg løfter blikket og ser etter den. Den siste uken, etter vår bror, min svoger sin død, da har den vist seg hver gang jeg har hatt behov for den. I dag var der ikke bare èn ørn. Der var to! De svede så majestetisk over oss på gravplassen. Stødige og kraftfulle. 

 

Hvor henter vi styrken fra når vi trenger det som aller mest? Jeg har foldet hendene og bedt om styrke hver dag siste uken, styrke for mine - og styrke for meg selv.... noen ganger er livet så grådig urettferdig at vi trenger inderlig litt ekstra styrke, litt ekstra trøst. Jeg fikk min styrke i dag... "He`s an angel, let him fly..." Jeg har aldri vært så nervøs, men samtidig så rolig innvendig. Styrken var der, helt til siste tonen. Da kom tårene og smerten. Jeg kjenner at jeg er så sint! Så sint for at min svigerinne, mine tantebarn, min Eivind, mine svigersøsken, mine svigerforeldre skal oppleve denne smerten. Jeg finner ingen mening med at Trond skulle forlate oss så brått og brutalt! INGEN, INGEN, INGEN! 

Jeg har hatt denne fine sangen på repeat i kveld... Forever young - "heaven can wait, we are only watching the skies".... Jeg håper himmelen venter lengst mulig med å ta flere av mine hjem. Jeg vil ikke miste flere nå. Akkurat nå trenger vi som er her hverandre. Vi trenger å stå sammen, ta vare på kjærligheten, alt det fine livet har å by på... utfordringene og gledene vi møter, alle de fine menneskene vi møter på vår vei. Jeg har møtt så mange fine hjerter de siste dagene... og alle har gjort et sterkt og varig inntrykk på meg. Gutta våre, dere har en helt spesiell plass i hjertene våre. Alltid! 

Ta vare på livet og alt livet gir deg - jeg tror det er en mening med alt som skjer oss, men jeg har vondt for å tro at å miste noen vi er glade i - at det skal lære oss noe? Ja det lærer oss å sette pris på livet, på menneskene rundt oss, men uansett gir det meg ingen mening akkurat nå... å miste noen som er elsket av så mange, å miste noen man er glad i...det er uansett så forferdelig vondt.

Eivind og jeg vil takke dere tusener som har lest innlegget om vår umistelige storebror, svoger og onkel sin brutale bortgang... dere har støttet og vist kjærlighet på en måte som jeg ikke kan finne de rette ordene å takke for. Hjertet er i tusen biter føles det som, men samtidig så er det komplett og helt. Et varmt hjerte, et hjerte i hånden takker hver eneste en av dere, for at dere har gitt av deres omtanke denne uken. Herøy står atter en gang samlet når tragedien inntreffer. Men ikke bare lille Herøy.... hele Norge har vist meg og mine en enorm støtte og kjærlighet i en vanskelig tid. Å være blogger, eller "allmannseie" som noen kaller det... det har resultert i utallige fine mailer, ord og tanker fra hele Norge, og jeg takker dere fra bunnen av hjertet mitt for hver eneste tanke og hvert eneste ord! Det varmer så inderlig og letter litt på sorgen vår. Tusen takk! 

Jeg vet hverdagen kommer... hverdagen kommer så altfor brått, da alle blir opptatt med sitt igjen og vi glemmer de som sørger. Jeg håper dere alle tar ekstra godt vare på min svigerinne og mine tantebarn i tiden som kommer, min svigerfamilie, mannskapet... alle må ta vare på hverandre nå som høytiden nærmer seg, ta vare på de som sitter alene og ikke har familie rundt seg. Jeg er velsignet med en stor svigerfamilie, jeg tar av meg hatten for dere, og jeg tar av meg hatten for min egen lille, men store familie, dere som har gitt meg kjærlighet og støtte hele livet, dere som har lært meg at størst av alt er kjærligheten, dere som har lært meg at livet byr på så mange utfordringer, dere som har gitt meg kjærlighet nok, regler og frihet nok til å se livet i sin helhet...  jeg er så inderlig glad i dere. Dere har gitt meg en baggasje....lett nok, men samtidig tung og sterk nok til å se at livet er uansett vakkert, hva enn vi møter på vår vei - så er livet her, så skjørt og så vakkert. Så vondt, men samtidig så inderlig vakkert..... 

 

"Ej e ikkje så veldig gla i begravelsa ej! Det e so trist og so e det så masse bråk me alle dei som grine.. men ej VÆIT at onkel Trond he komt oppi himmelen, for dinna stjerna e ekstra sterke ikveld...." 

"Det e så urettferdig at han onkel sko døy! Han va so snilde me oss!" 

Vi savna dej onkel Trond... Fred over minnet ditt - på gjensyn ♥

 




 

Ingen kommentarer

Bjørg

14.12.2012 kl.08:40

Du er så flink å skrive ... Tenkjer på dokke alle i denne vanskelige tida... Er ufattelig å forstå at ein skal møte slike bårer i livet..... Livet kan vere som opprørt hav og det er det for dokke... Stor klem frå Bjørg (tidligare arb.kollega på Moltu ) <3

Josefine

14.12.2012 kl.10:12

Det va en veldig fin og verdig begravelse i går. Og ei fullsatt kirke seie sitt....

Nydelig song du og Elise song, nydelig åpning me Linn Therese og Janne Katrin.

He egentlig ikkje ord, men tenke på dokke konstant.

14.12.2012 kl.14:29

Hei :)

Jeg kjenner deg ikke - har kun lagt igjen noen kommentarer på bloggen din etter at jeg "oppdaget" den - men jeg har likevel tenkt på deg veldig den siste uka og følt veldig med deg. Kanskje også fordi jeg har en venninne som opprinnelig kommer fra dine trakter, slik at du føles på en måte litt kjent, men spesielt også siden du er så nærværende og tilstede, og dine tilbakemeldinger på mine kommentarer har vært så hyggelige. Når en slik uforståelig tragedie skjedde deg og dere, var det som det skjedde en jeg kjente. Det merkelige er at dine ord som du nå har skrevet gir meg en følelse av trøst og støtte og en påminnelse på hva som er viktig her i livet og at vi må alle ta vare på hverandre. Dine ord gir meg som ble berørt av din tragedie, trøst, når det egentlig skal være omvendt; at vi som leser bloggen din skal vise deg omtanke og varme. Det er det som er så merkelig... At det går på en måte "feil vei"; din varme går ut til og treffer oss. Det kaller jeg storsinn, det kaller jeg hjertevarme og det takker jeg deg for :)

Jeg mistet selv min onkel like før jul i fjor. Det var også en brå bortgang og det var "rart" at han manglet når juledagene kom. Likevel var det på en måte fint; juledagene ga oss tid til å være nærværende for de nærmeste som ble igjen. Vi var alle hjemme på juleferie og hadde tid og mulighet til å være sammen. Så på den måten var det på en måte godt da julen kom. Det virket samlende på oss. Jeg forteller dette fordi det kan føles "urettferdig" at dette skjedde rett før jul og kanskje ødela gleden rundt jul. Jeg forteller dette fordi dere kanskje etterhvert kan føle "takknemlighet" for at dette skjedde nå, hvis det først skulle skje, fordi julen kanskje vil gi dere all den tid til å være sammen, å ta vare på hverandre og bruke høytiden til å kunne samles uansett når og hvor, fordi i julen tar ikke hverdagens sysler tiden fra oss. Kanskje julen vil virke lindrende :)

Jeg ble forresten glad da jeg nå så dette nye innlegget fra deg etter flere dager der det har vært stille - håper det betyr at det iallefall går "bitte litt" bedre :)

Takk for en hjertevarm blogg - ta vare :)

Anniken

14.12.2012 kl.14:33

Ps - jeg mente ikke å være anonym på mitt innlegg som jeg akkurat postet - jeg glemte beklageligvis å sette på navnet. Så det var ikke meningen!

Sissel Remø Frøystad

14.12.2012 kl.18:17

Nyyyyydelig skrevet, Helen <3 Du e berre så gode og flinke. He tenkt masse på dokke disse dagane, og gjer det fremdeles. det e heilt sikkert at styrken din blir som dagen er <3 Stor klem fra mej <3

Helensaevik.blogg.no

19.12.2012 kl.23:23

tusen hjertelig takk for alle fine kommentarer , ord klemmer og tanker, det er så godt å stå sammen når ulykken slår føttene under oss.... så ubeskrivelig vondt!!! Vi ler og gråter om hverandre, det kommer i bølger og vil nok alltid gjøre det.. En bror vil alltid mangle, men vi vil alltid minnes han og han vil alltid gi oss smil og gode latterkick, fordi han var så snill mot oss, jentene viste at når onkel kom, da var det tyggis på gang ;) Og røverhistorier!!! ;) gode minner!!!
Livet er skjørt.. i gårkveld gråt vi så vi trodde vi aldri kunne stoppe, og i dag har jeg flira så jeg gråt, hele følelsesspekteret, så intenst. Men nå skal vi sammen med jentene våre se frem til julekvelden og gleder oss til det.
En nydelig dame jeg snakket med i butikken i dag sa så mange gode ord, som jeg bevarer trygt i hjertet mitt - ord om savn, om jul, om det å miste noen, om det å gå lov å gråte, få lov å le... tusen takk for veldig god prat AM. Setter stor pris på deg!!!

Klem til dere alle, tusen takk for at dere tenker på oss, det er vi i hjemmet hos oss veldig glade for, at dere spør oss to hvordan det går, det setter vi to stor pris på, vit det <3

Husk på mannskapet og Trond`s aller kjæreste skatter, kone, barn og barnebarn, de trenger all kjærlighet og støtte frem mot jul - men også etter jul <3

Tusen takk igjen, jeg sender dere alle en kjempegod KLEM! Og til deg , vakre kvinne som var innom meg på butikken i dag og sa så vakre ord om at jeg har hatt og har en flott og kjærlig familie, mamma og pappa, tusen takk, du traff meg rett i hjertet med dine ord og tanker - L, akkurat det øyblikket glemmer jeg aldri, tusen hjertelig takk!!! <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

Helensaevik.blogg.no

Helensaevik.blogg.no

34, Herøy i Møre og Romsdal

Blogger og modell. Jobber hos Overvåg Ulsteinvik. Motebutikk i hjertet av Ulsteinvik. Vi fører kjente merker som Acne, FWSS, Michael Kors, Gant, Tiger of Sweden, Marc Cain, Filippa K, Swims. For henvendesler helen.sobee@yahoo.com

hits