HelenSaevikFashionBlog »

MED HJERTEBANK I HÅNDEN

Hjelpes! Skal - skal ikke?!

Skal.

Jeg har til min store ergrelse fått innkallelse til St.Olavs hospital, Trondheim.

Lørdag, som var en ellers perfekt dag, ble raskt forvandlet til total-angst-type-lørdag i det min elskede hentet meg på Cosmetiquejobbet. "Det har kommet brev til deg.... fra Trondheim" sa han, med akkurat passe alvor i stemmen. Jeg forsto jo med èn gang hvilket brev det var snakk om. En innkallelse. Argh!

Kroppen reagerer med å akutt ville spy eller jeg tror jeg tisser i trusa av angst. Ingen av delene skjer heldigvis, men hjertebank (normal pulsstigning) melder seg umiddelbart! Jeg skulle heller ønske at "Brev fra Trondheim" inneholdt en lekker invitasjon fra Carma-snuppene, da hadde jeg med hurra-hjertet reist nordover med glede - men tro meg: En tur innom Carma blir det uansett, og jeg tar dere selvfølgelig med dit;) 

De fleste av dere tror at jeg alltid er full av energi, er alltid i toppform og at alle dager er rosa. Sånn er det ikke alltid. Men på bloggen har dere fått i hovedsak "rosa dager". Grunnen er fordi jeg mener at min blogg i hovedsak skal være ett hyggelig sted å titte innom, ett nettsted der gleder kan deles. De dagene som ikke er rosa har jeg ikke delt, av den enkle grunn at jeg mener at skal man "syte" og spre annet enn glede, da kan man gjøre det andre steder. Gå på fjellet f.eks og skjenn for deg selv, det hjelper mot det meste;) 

Men nå tenkte jeg at "Med hjertet i hånden" kan passe bra til å ufarliggjøre det å ikke alltid være på topp. For alle vet vi at hver dag har sin helt egen farge, ikke alle dager er rosa - alt etter hvordan man velger å møte dagen, jeg må innrømme at jeg har veldig mange rosa dager, men det er fordi jeg velger hver dag å se lyst på livet, møte utfordringer med positivitet og gjøre det beste ut av alle situasjoner. Ja, jeg velger å være positiv, men denne gangen må jeg innrømme at jeg er veldig redd! 

Kun min nærmeste familie og mine beste venner har vist at jeg de siste årene ikke har vært helt i toppform. Grunnen er noe som heter "hjerteflimmer" eller "atrieflimmer". Det er ikke farlig i seg selv, men veldig ubehagelig når det står på. Og det gjør at du i perioder blir veldig sliten, fordi hjertet jobber på spreng.

Det hele startet for 6-7 år siden, og det første anfallet slo meg så pass ut at jeg trodde min siste time hadde kommet. Hjertet hamret løst i en rytme som ikke engang Mr. Bach hadde funnet toner til, for å så hoppe over noen slag med jevne mellomrom. Etter noen timer var jeg helt utmattet. Det føltest ut som jeg hadde løpt verdens hardeste marathon. Jeg er jo ikke født i går, så all fornuft tilsa at jeg burde kontakte lege, men jeg valgte å tro at dette kunne jeg kontrollere selv. Smart move? Not so much Helen, not so much.

Men etterhvert lærer jeg kroppen min å kjenne så pass godt at jeg vet at stress, koffein, alkohol, nikotin, og enda mer stress forverrer situasjonen. Så jeg stresser ned litt og lærer meg å leve med dette. Jeg kontakter selvfølgelig ikke doktor - tøff som jeg skal være!!?! (Det er ikke å være tøff, men total idioti og dumhet. Ferdig!)

Årene går, og jeg velger å ikke si så mye til familie og venner, selv om anfallene kommer med jevne mellomrom. Noen ganger er det flere ganger om dagen, andre tider kan det gå uker og faktisk måneder mellom hver gang hjertet sier ifra. Selv om mine nærmeste ser at jeg ikke er i form, så svarer jeg deres spørsmål med "Det er ingenting i veien, jeg er i fin form!" Dumhet. Jeg vet. Jeg tror ikke jeg engang har fortalt det på arbeidsplassene mine alltid. Dumhet igen. Iallefall når du er alene på jobb og må legge deg ned på gulvet på bakrommet! Jeg vil jo ikke innrømme at jeg ikke er helt i toppform - mye bedre om alle tror at jeg faktisk er superwoman!?

Men så tar min kjære affere og sier at nok er nok! Nå skal jeg til doktor, enten jeg vil det eller ikke. Så innmari sint som jeg blir, over at noen skal fortelle meg om helsen min og at jeg må kontakte lege? Vrøvl! Men min kjære gir seg ikke - heldigvis, og tusen takk min elskede!!! Så time hos Doktor Ose Velle blir bestilt. Jeg blir tilkoblet EKG og han tar avgjørelsen om at jeg skal henvises til Trondheim og St.Olavs hospital. Faktisk får jeg ett skriv som jeg alltid skal ha i vesken min, der står det om hjertesituasjonen min og svart på hvitt: "Ved anfall skal pasienten straks kontakte legevakt og tilkobles EKG." Vrøvl igjen, tenker jeg og prøver å snakke meg ut av situasjonen. Sier at det er helt sikkert maaange som trenger den timen mer enn jeg gjør. Jeg er da ikke syk! Men Dr.Ose Velle forklarer det veldig enkelt: Jeg kan prøve alt jeg vil å snakke meg ut av det, men situasjonen vil garantert forverres med årene. Ok, etter mye megling kaster jeg inn håndkleet og godtar, noe motvillig at han sender en rekvisisjon. 

Tiden går og jeg trøster meg med at jeg heldigvis har fallt ut av systemet/ventelisten. Etter to år har jeg nesten glemt hele henvisningen - iallefall til de gangene nye anfall slår til som lyn fra klar himmel - da har vel tanken streifet tøffe(l)hjernen min "skal tro om jeg står på den ventelisten enda?" Men i sommer, på Mallorca, da slår ett nytt anfall meg ut - og denne gangen ett heftig ett. Mye cava, ekstrem varme, altfor mye sigaretter og kaffi, lite vann, stress over lengre tid og på toppen av alt kommer redselen med ett sykt barn i ett fremmed land. Alt tilsier at nå trenger turbohjertet en timeout. Jeg føler meg superteit der jeg sitter ved bassenget og har mistet følelsen i armer, bein og ansikt. Vi har jo etterhvert lært oss å leve med dette, så vi vet hvordan vi skal takle situasjonen. Ingen merker noe rundt oss - for jeg er nemmelig supergod på å holde maska - I`ve got a pokerface de færreste kan drømme om;) Om jeg kontaktet lege denne gangen? Nope! Jeg skal være nesten kald, før jeg tilkaller legehjelp. Ikke alltid det smarteste trekket. 

Fra spøk til alvor, jeg velger å dele dette med dere, i håp om at jeg kan grue meg litt mindre, (jeg gruer meg som en hund!!!) ta dere med på reisen til Trondheim og ufarliggjøre hele situajonen, være åpen om at det er faktisk helt ok å ikke være helt i toppform. Og ikke minst: Kansje vi kan sette litt fokus på hjertet vårt og ta vare på helsen vår. Kvinner og menn går ofte rundt med forstyrrelser på hjerterytmen uten å gjøre noe med det. Og over lang tid, er dette faktisk en stor belastning for hjertet og kan i verste tilfelle føre til slag eller blodpropp, i verste fall hjertesvikt. Du kan lese mer om risikoen ved ubehandlet hjerteflimmer (atrieflimmer) HER. Kvinner merker ofte ikke engang at de har ett lite hjerteinfarkt!!! Så jeg tror vi har en noe å lære, alle og enhver. Jeg mener ikke at alle skal løpe til doktor, men ta signalene på alvor. Hjertet vårt er hovudmaskineriet og trenger å bli tatt vare på! Så damer og menn: lytt til hjertet ditt - på både den ene og den andre måten! Gi kroppen din en real sjekk en gang i blant. 

Jeg er tøffere enn toget når det gjelder det meste. Men når det kommer til det å faktisk ikke være helt i toppform, er jeg en skikkelig pingle! Når det kommer til det punktet å innrømme at alt ikke er som det skal, da feiger jeg skikkelig ut! Jeg vil jo veldig gjerne være superwoman - jeg vil rekke over alt - gjerne i går! Jepp, der har dere meg. Men nå er altså tiden her, superwoman er ikke lenger superwoman, heller nerve-wrek-woman! Noen ganger må selv superwoman legge seg flat og innrømme at ting ikke er helt som de skal.

Jeg innser at min egoisme og påståelighet om at det er ingenting som mangler meg, den gagner ingen. Hjertet blir ikke noe bedre om sant skal sies. Og jentene mine, de vil nok beholde mamma`en sin i mange mange år - og jeg har jo lyst å bli en steingammel oldemor også! Jeg har nemmelig planer om å tusle rundt her i lyckliga gatan, i paljett-tøfflene mine, med en knallrosa rullator, pimpet med strass og tassels. Rundt meg springer alle mine oldebarn og jeg racer om kapp med de. De på rollerblades og nymotens elektriske fremkomstmiddel - jeg på min uberkule rosa rullator! På rullatoren skal det forresten være en korg med lipgloss og KK i - og kansje litt blodfortynnende på en gull-lommelærke ;) 

Så nå skal det bli på stell dere! Hjertet skal grundig undersøkes av kardiologer ved St.Olavs hospital. Og jeg håper av hele mitt turbohjerte at ablasjonsbehandlingen blir vellykket! Skrekk og gru! Antallet sigaretter har sikkert dobblet seg siste to dagene - likeså antall kopper kaffi! Akkurat som om det hjelper. Men jeg har altså fått time allerede neste tirsdag! Hjelpes! Det er bare en uke til det! 

Så da, kjære lesere, er det bare for meg å manne meg opp, jeg kommer meg ikke unna dette uansett. So off we go. Trondheim, here I come! My papa and I are going on one hell of a roadtrip! Han er verdens beste, pappa`n min! Ikke bare lignet han på Elvis når han var ung (ok, yngre), men han er doktoren i familien vår, og han er stødig som fjell, vet alltid råd, også har han en enorm evne til å roe ned en hysterisk datter. Han har fått beskjed om at vi skal uansett en tur innom Carma, om han så må trille meg i rullestol! Og pappa, vet du hva? Jeg glemte å si at vi må også innom cafè Somma i nordre gate 11 for å drikke sjokoladekaffi og spise verdens beste sjokolade-vannbakkels, en tur innom Nidarosdomen, en tur innom Natasja, Retro og Lounge, kansje Bello også når jeg tenker meg om. Også må vi nyte blodfortynnende til en bedre middag kansje? Men det går fint det papsen min, du kan jo ta deg en lille cognac i lounge`n på Carma menst jeg triller rundt og sjekker ut høstnyhetene ;) 

Følg meg til Trondheim om dere vil, jeg skal ta dere med på det aller meste, vel... det blir vel ikke akkurat liveblogging fra operasjonsbordet, men tett på ;) Dette skal foreviges. Skal turbohjertet til pers, ja da tar jeg med meg mine trofaste lesere! Ps, jeg håper de har bedre magasiner på venteværelset enn de hadde i Volda! Kansje jeg skal kjøpe med meg noen, just in case...

Pappa min, tusen takk for at du følger meg! I love You Elvis pappa`en min!!!!!  

Legger ved denne kjekke snutten, så mamsen kan mimre om hvor mye pappa faktisk lignet på Elvis når han var yngre ;) Men pappa, Elvis synger pittelitt bedre, men dere er like kjekke å se til - det skal sies:) Lucky mama! :)) 

Vel, da gjør jeg meg klar for jobb, i dag er det min siste dag på Cosmetique. Som jeg har kosa meg der, men nå er tiden inne for nye utfordringer. Jeg tar en miniferie fra jobb og er tilbake - med ett friskt turbohjerte på Overvåg i oktober. Gleder meg veldig :) Inntil da er jeg å finne her i stua mi, på bloggen og på Instagram :) Ønsker dere alle en glad og fin mandag, hvor dere enn befinner dere. Ta vare på hjertet ditt - alt springer ut i fra det! 

 

XOXO

not so much superwoman;) 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Rubina

17.09.2012 kl.09:29

Ord til ettertanke vakre deg... Skulle egentlig suse på trening jeg nå, men ble sittende å lese. Du er litt av en dame!!! Må si jeg smiler litt av måten du skriver på, godt men et snev av humor inn i all alvoret... Ønsker deg lykke til, skal tenke på deg og følge deg her inne!! Masse varme <3klemmer til deg bella!!!!

Vibeke

17.09.2012 kl.09:50

Masse masse lykke til :-)

Camilla

17.09.2012 kl.11:05

Å blir helt rørt her jeg:) Føler selv at hjertet jobber litt på spreng. Har lett for å bli stresset og stresser alt for mye. Gleder meg til å følge deg videre og masse lykke til :) Klem

Wenche Abeltun

17.09.2012 kl.12:08

Flotte og sterke ord Helen:) ta godt vare på deg selv,du har så rett å rett,vi er ikke flinke til det vi damer:) men ej har lært at vi må ta vare på oss selv og lytte til kroppen våres:) lykke til på onsdag<3<3 og TA GODT VARE PÅ DEG SELV HELEN<3

Alis Nerlid

17.09.2012 kl.12:22

Så sterke ord,vart sittandes å lese greide ikkje å gå ifrå før eg hadde lest ferdig!! Du e ei modig dame,dette vil gå veldi bra Helen. Sender deg gode tanker og bønner!!! Klem

Tasha

17.09.2012 kl.13:32

arterieflimmer er grusomt. Jeg har dette selv og var for 3 mnd siden på Medi3 hos hjertelege i Ålesund og gikk med måler. Jeg tror jeg kan si jeg vet hvordan det oppleves ja. Som med alt er jo dette noe man blir vandt til så rart som det en høres ut. Det finnes imidlertid mange ting de kan gjøre for å redusere dette. Som min lege sa, dette er i utgangspunktet ufarlig, men det er stresset over tid som kan bli et problem.

Jeg fikk betablokker for å redusere arbeidsbelastningen på hjertet, det var som å få et nytt liv. I begynnelsen føler man seg litt rar fordi en er jo vandt til å "gå på høygir" men etter noen dager var jeg som normal igjen. Ting går litt saktere nå en tidligere ja også mitt hjerte.

Man gjør seg jo noen tanker som du sier om blodpropp og alle disse "lite fine ordene" som gjerne kan følge med visse tilstander men man kan ikke tenke på allt som kan gå galt heller. Vi har jo gjerne lett for det tiltross at det meste faktsik går bra. Det blir litt som et sitat jeg leste en gang. "mitt liv er preget av alle katastrofene som aldri intraff" Dette har jeg tenkt mye på og må vel motvillig innrømme stemmer også.

Jeg håper de finner ut at det ikke er noe galt med selve hjertet ditt og at det bare er signalgivningen som fusker litt. Det er faktisk en god ting å gå til lege "ikke for å få konstantere, men for å utelukke" Det er heller ikke noe familie og venner heller vil en å støtte viss man ikke er på topp så av og til å si fra bare det i seg selv vil redusere stresset med å late som ingenting.

Jeg ønsker deg lykke til, unn deg en bonus hos fine carma og husk at som vi bare har et ansikt vi steller pent med har vi også bare et hjerte å ta vare på.

Tasha

Sunniva fra Nord

17.09.2012 kl.13:38

Nå fikk jeg bra lyst å komme nedover og gi deg en stor bamseklem! Du som er så vakker i hjertet ditt, du skal nok "stå han av", som vi sier i nord! Selvføgelig er det skummelt å dra på sykehus, men noen ganger er det jo høyst nødvendig. Tenkt den letta følelsen du får når det er overstått, kjære deg <3 MASSE LYKKE TIL! Jeg skal både krysse fingre for deg - og sende gode tanker nedover landet, jeg:-)

"Ta vare på hjertet ditt - alt springer ut i fra det" er faktisk mitt yndlingsvers fra bibelen, og var en fin avslutning på dette innlegget. Du må også ta vare på hjertet ditt, for det er nok mange mange som er glad i akkurat det hjerte! Masse gode tanker og en stor HJERTEklem fra nord <3

Cecilia

17.09.2012 kl.14:24

AKKORAT so ej skolda sakt d sjøl, Helen!!!! Vi går visst i "same sko" vi.... Ka side i ordbokja står NEI???? ALLE gode tanka til dej. Husk: Dei e flinke i Trondheim!!!! Klemma......

17.09.2012 kl.16:49

Hei, Helen!

Synes det er mer oppløftende å lese nyanserte innlegg enn å bare lese positive, sprudlende innlegg (selv om det også er finfint!), da det gir de positive innleggene mer troverdighet og ekthet. Ellers sitter man igjen med en distansert følelse, altså dersom det gis uttrykk for at det bare er solskinn på den ene siden (selv om man bevisst velger å vise kanskje bare den siden) mens hos en selv er det både overskyet og torden, iblant :-) Ikke fordi jeg er negativ, kjenner meg igjen i positiviteten din og måten å se ting på og heier på den! Men fordi jeg og du og alle leserne dine forhåpentligvis er mennesker, så har vi nyanser og responderer best på at ting blir presentert nyansert :-) Hva er livet, moten, humøret, kjærligheten osv.. UTEN kontraster og nyanser? Kjedelig? Jeg heier på det OG heier på flere slike innlegg, om du skulle kjenne på lysten til å skrive de. :-) All mulig lykke til i Trondhjem!

Audhild Remøy Talset

17.09.2012 kl.16:51

Vakre du. Forstår godt at du gruer deg, og er engstelig. Men dette kjem til å gå veldig bra Helen. Dei er veldig flinke på St.Olavs, og du er i trygge hender.

Skal være med deg i tankene. Masse lykke til. God klem frå meg.

Lise_333

17.09.2012 kl.18:36

Kjæreste Helen <3

Så godt at du endelig har fått ut finger'n!! :)))

Noen ganger kan det å gå til legen være like mye for å ta kontroll over egen tilværelse. Og kontroll skal man jo definitivt ha når man snakker om hjertet!

Og jeg synes det gjør bloggen din ENDA mer troverdig og god når du deler. Vær ikke redd for at vi som leser ikke tåler alvoret også. :)

Bare lysrosa dager har ingen, og du er velsignet med sterke, gode mennesker rundt deg. <3

Så mye som ditt store, varme hjerte slår for så mange andre også, må det jo kanskje bli litt slitent? Vi blir gjerne med deg på en roadtrip litt utenom det vanlige, særlig med Elvis som sjåfør! <3 :) <3

Stoooor klem - og lykke til :)

Turid

17.09.2012 kl.19:37

Kjære Helen, vi helde deg i handa heile vegen. Vi sende deg varme og gode tanka og klemma. Du gir oss lesarane inspirasjon og glede kvar dag. No skal du kjenne vår støtte tilbake. Husk det når du trenge det;))) varme klemma fra Turid

Tante Lisen

17.09.2012 kl.19:41

Lykke til kjære deg<3 Dette blir bra å få orden på:)) å med ein stødig følgespappa får dokke ein fin tur:)) mange goe tanker frå Førde:)) masse gla i deg!!!:)))

17.09.2012 kl.20:32

Kjærer søte, blide, gode, omtenksomme "mote"-damen vår! Du er bare ett menneske du også!! Ett menneske med ansvar for deg selv....og din familie. Dette kommer til å gå så bra :) du får den hjelpen du trenger i Tr.heim. Jeg har lest alle dine "innlegg" og du har en fantastisk familie som støtter deg....det hjelper det også :)

Jeg ønsker deg masse masse lykke til :)

Stoor klem fra Vigdis ;)

Trude

17.09.2012 kl.23:42

Modig skrevet. Du har et ærlig drag over det du poster. Liker.

Therese

17.09.2012 kl.23:50

Kjære Helen!

Ønsker deg lykke til i Trondheim! Mine tanker er hos deg og dine!

Klem

Helen Sævik

18.09.2012 kl.12:42

Fra bunnen av hjertet mitt, tusen takk for så mange oppmuntrende og gode ord!!!

Dere er verdens fineste lesere, uten tvil!!!! Jeg ble så rørt av å lese hilsener fra dere at jeg måtte hente meg litt innigjen må jeg innrømme!

Det kommer til å gå veldig fint, det er jeg helt sikker på, men jeg tror det er det å gå til noe jeg ikke vet hva er.. det er den største frykten. Og selvfølgelig tanken på at de kan være uheldige og gjøre en feil i det de styrer med disse ledningene! Dere vet jo meg og tanken på at narkose tar livet av meg, haha ;)

Jeg er av den typen som er supertøff, helt til jeg ligger der på operasjonsbordet og skal f.eks fjerne mandlene i voksen alder.. da får jeg det plutselig for meg at INGEN studenter har tilgang til min hals og mine mandler. Herreminhatt... selv gikk jeg på hjelpepleieskolen og vet jo hvor viktig det er at studenter får prøve seg, men jeg gir alltid beskjed om at de får ikke, under noen omstendigheter "øve seg" på meg;) Jeg burde skamme meg!

Men tirsdagen kommer snart og jeg manner meg litt opp for hver dag, gråter og ler om hverandre. Godt å ha mennesker rundt seg som sprer så mye GLEDE :)))

Så glad dere gjør meg!!! Tusen takk!!!

Nå skal jeg sluke alle yndlingsbloggene mine, drømme meg bort i mote, fashion og andre "rosa" ting;) Det får meg til å tenke på alt annet enn Trondheimsturen. Også har jeg fått meg frisørtime til fredag, hurra, små store gleder som gjør denne uken mye mye kjekkere. Men det aller beste av alt, det er støtten og kjærligheten fra dere! Den er verdt mer enn ord kan forklare!!!

Sender dere alle en kjempegod klem og takker dere veldig for varme ord, tanker og bønn, dere er engler!!!! Det er det dere er <3

Litt tull og litt mote og litt hverdagskost blir det i uka som kommer, jeg gleder meg til å gi dere tips om skjorter og bluser - det kommer sikkert på tordag eller fredag. I morgen drar jeg en tur til Overvåg og jeg har en overraskelse på lur til dere gode gode leserene mine.

Jeg tror dere blir veldig glade - den største gleden man kan ha, det er å gjøre andre glad! :D

Ha en nydelig dag dere, jeg setter så innmari stor pris på dere!!!!

hjerteklem!!!!!!!!!!!

Lena Esbjørnsen

18.09.2012 kl.21:38

Masse lykke til Helen :-)))

Helensaevik.blogg.no

19.09.2012 kl.13:10

Lena Esbjørnsen: Tusen takk Lena:)<3

Anita Larsen

21.09.2012 kl.09:53

Ønsker deg all mulig lykke til og vi e nok endel som ikke "lytter" til kroppen våra.Er en av dem sjøl,men når det blir gale nok da må man bare innse at ditte klara vi ikke aleine.Men de er så superflinke legene idag så ditte går sikkert kjempefint skal du se.Følger deg på veien og håpa det e greit:-)En lykke til klem fra meg!

BareBlogg

21.09.2012 kl.17:58

Lykke til videre Helen. Det går nok bra skal du se. Synes du er tøff jeg, som står frem på en slik måte som dette.

Helensaevik.blogg.no

22.09.2012 kl.11:15

BareBlogg: Hei Magnus og tusen takk :) Jeg fant ut det var bedre å faktisk si at jeg er redd i stedenfor å ta på en maske og late som alt er ok. Det går helt sikkert kjempefint:) Tusen takk igjen og god helg :)

Helensaevik.blogg.no

22.09.2012 kl.11:20

Anita Larsen: Hei Anita og tusen takk :) Ja, det finnes nok ett altfor stort flertall av "oss".. Men som du sier, de er så flinke og jeg stoler helt på at de finner feilen og retter den opp :) Glad for at du følger meg på veien, tusen takk og god klem tilbake med ønske om en kjempefin lørdag:)

Skriv en ny kommentar

Helensaevik.blogg.no

Helensaevik.blogg.no

34, Herøy i Møre og Romsdal

Blogger og modell. Jobber hos Overvåg Ulsteinvik. Motebutikk i hjertet av Ulsteinvik. Vi fører kjente merker som Acne, FWSS, Michael Kors, Gant, Tiger of Sweden, Marc Cain, Filippa K, Swims. For henvendesler helen.sobee@yahoo.com

hits